#: locale=en
## Tour
### Description
tour.description = Vi er alle omgitt av skyer, både på himmelen over oss og i stadig større grad gjennom lagring av minner og informasjon i "skyen".
### Title
tour.name = Stavanger kunstmuseum - I skyene
## Skin
### Multiline Text
HTMLText_CF0A72E7_92B0_0F36_41E1_D9B503A996AD.html = I SKYENE
Vi er alle omgitt av skyer, både på himmelen over oss og i stadig større grad gjennom lagring av minner og informasjon i "skyen". Utstillingen viser verk fra 1800-tallet og fra vår egen tid. Med ulike tilnærminger til vitenskap og teknologi, tar flere av kunstverkene opp aktuelle temaer i sin samtid. De tematiserer blant annet hvordan skyer kan være bærere av drømmer, frihet, ideer, myter, strukturer, trusler og muligheter.
Fra 1800-tallet viser vi verk av J. C. Dahl, Peder Balke, Knud Baade, Hans Gude, Lars Hertervig, Kitty Kielland, Prins Eugen, Olaf Lange og Anders Beer Wilse. Bortsett fra svenske Prins Eugen er alle kunstnerne norske, men mange av dem bodde og arbeidet i utlandet, først og fremst i Tyskland og Frankrike.
Fra vår egen tid viser vi verk av Per Kleiva (NO), Antony Gormley (UK), Mari Slaattelid (NO), Marte Aas (NO), Torbjørn Rødland (NO), Philip Andrew Lewis (US), Jone Kvie (NO), Tomás Saraceno (AR), Berndnaut Smilde (NL), Cory Arcangel (US), Matt Parker (UK), Sandra Vaka (NO) og Marie-Luce Nadal (FR). I tillegg samarbeider vi med den internasjonale organisasjonen The Cloud Appreciation Society.
Marie-Luce Nadal (f. 1984)
FR, lives in Paris
Open Window, 2019
Kunstnerens eie
Maleren Hans Gude fikk tilnavnet Luftdoktor som følge av sin undervisning om atmosfæriske virkninger. Som professor ved kunstakademiet i Düsseldorf og kunstskolen i Karlsruhe underviste han to generasjoner kunstnere. Denne studien er fra 1873, samme år som Kitty Kielland startet som privatelev hos Gude i Karlsruhe.
The painter Hans Gude was nicknamed The Air Doctor on account of his teaching on atmospheric effects. As a professor at the art academy in Düsseldorf and the art school in Karlsruhe, he taught two generations of artists. This study is from 1873, the same year that Kitty Kielland became one of Gude’s private students in Karlsruhe.
Hans Gude (1825–1903)
NO, lived in Düsseldorf, Karlsruhe and Berlin
Luftstudie, 1873
Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design
Nordlyset, også kalt Aurora Borealis, befinner seg mellom 80 og 500 kilometer over jordoverflaten. Det er et lysfenomen som oppstår når energirike partikler blir slynget fra Solen mot Jorden. Det kan opptre i mange forskjellige farger på hele spekteret fra ultrafiolett til infrarødt.
Balke reiste til Nord-Norge i 1832. Kunstneren hadde en omfattende reisevirksomhet og oppholdt seg i Dresden ved flere anledninger. Både Balke og Baade gikk i lære hos J.C. Dahl og lot seg også inspirere av Caspar David Friedrich.
The Northern Lights, also called Aurora Borealis, occur between 80 to 500 kilometres above the earth`s surface. The light phenomenon arises when energy particles are flung from the sun towards the Earth. The light can appear in many colours across the spectrum, from ultraviolet to infrared.
Balke went to Northern Norway in 1832. He travelled extensively and even stayed in Dresden on several occasions. Both Balke and Baade studied under J.C. Dahl and also drew inspiration from Caspar David Friedrich.
Knut Baade (1808–1879)
NO, lived in Dresden and München
Skystudie / Cloud study, 1838
Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design
Peder Balke (1804–1887)
NO, lived in Christiania, Dresden and Paris
Nordlys over fire menn i robåt, u.å.
Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design
I 1820 ble Dahl opptatt som medlem av kunstakademiet i Dresden. Byen var hans faste bosted fra 1821 til han døde i 1857. I flere år delte han bolig med den tyske maleren Caspar David Friedrich. I Tyskland ble Dahl også kjent med forfatteren Johann Wolfgang Goethe og vitenskapsmannen og amatørmaleren Carl Gustav Carus. Det var via disse to at Dahl fikk kjennskap til den nye læren om skyklassifikasjoner. Carus skrev en landskapsteori der han oppfordret malerne til å koble sammen naturvitenskapelig kunnskap med en kunstnerisk følsomhet for naturen. Denne teorien ble Dahl svært inspirert av.
Dahl malte skystudier gjennom hele kunstnerskapet. Studiene ble både malt fra atelieret med utsikt over Elben og fra reiser. Dahl var på fem Norgesreiser. Det var viktig for ham å studere skyene på det stedet han malte fra. Været måtte stemme overens med landskapet, for at maleriet skulle se troverdig ut.
In 1820 Dahl became a member of the art academy in Dresden. He was a permanent resident of the city from 1821 until his death in 1857. For many years he shared a house with the German painter Caspar David Friedrich. In Germany, Dahl also became acquainted with the author Johann Wolfgang Goethe and the scientist and amateur painter Carl Gustav Carus. It was through these two men that Dahl learned about the classification of clouds. Carus wrote a theory of landscape painting that admonished painters to combine natural-scientific knowledge with an artistic sensitivity to nature. This theory was a great source of inspiration for Dahl.
Dahl painted cloud studies throughout his entire career. These studies were painted on his journeys but also from his studio window, which looked out onto the River Elba. After moving to Germany, Dahl took five study trips to Norway. It was important for him to study the clouds at the places he painted. A weather depiction needed to fit with a given landscape in order to make the painting appear truthful.
Johan Christian Dahl (1788–1857)
NO, lived in Dresden
Studie fra Elbdalen ved Dresden, 1823
Statens Museum for Kunst, København
Aftenstemning med rødlige skyer, 1823
Uværshimmel over popler ved Elben, 1832
Stormskyer med regn, 06.08.1833
Uværshimmel med solstråler, 1836
Parti fra Elben i aftenlys, 22. august 1845
Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design
Berndnaut Smilde (f. 1978)
NL, lives in Amsterdam
Nimbus De.Groen, 2017
Nimbus de Toekomst 2, 2019
© Berndnaut Smilde and Ronchini Gallery
Prins Christian Frederik av Danmark inviterte i 1820 J.C. Dahl til Roma og Napoli for å slutte seg til hans reisefølge. Her møtte Dahl et vitalt, internasjonalt kunstmiljø med malere som var opptatt av å observere naturen og gjøre oljestudier på stedet. På denne tiden var Napoli et arnested for naturvitenskapene, og der ble Dahl kjent med geologer som studerte utbruddene fra den aktive vulkanen Vesuv. Både vulkanrøyken og skyene på himmelen ble nøye observert. Tre ganger skal Dahl ha klatret opp på Vesuv, stanset på et platå nær toppen og sett lavaen renne nedover. På avstand har han tegnet og malt vulkanen med røyk og lavamasser. Dahl produserte 300 skisser og studier fra Italia-reisen.
In 1820 Prince Christian Frederik of Denmark invited Dahl to join his retinue when he visited Rome and Naples. On this Italian journey Dahl encountered a lively international circle of artists who were interested in observing nature and making oil studies outdoors. Naples was the hub for natural science at the time, so Dahl met geologists who studied the volcanic activity of Mount Vesuvius. Both the volcanic smoke and the clouds in the sky were carefully observed. Dahl is said to have climbed Vesuvius three times, stopping at a plateau near the top to see the running molten lava. From a distance, he drew and painted the volcano with its smoke and masses of lava. Dahl produced 300 sketches and studies during his Italian journey.
Johan Christian Dahl (1788–1857)
NO, lived in Dresden
Vesuvs udbrud 1820, 1821
Statens Museum for Kunst, København
Skystudiene stammer fra Hertervigs Skissebok I. Skisseboken var i lommeformat på 6 x 11 cm og bestod av 60 blad. Første halvdel av boken var studier av cumulus-skyer i solskinn. Hertervig laget disse vakre og kontemplative studiene i Stavanger i 1858.
These cloud studies are from Hertervig’s Skissebok I – a pocket-size sketchbook (6 x 11 cm) with 60 pages. The first half of the book contains studies of cumulus clouds seen in sunny weather. Hertervig made these beautiful and contemplative studies in Stavanger in 1858.
Lars Hertervig (1830–1902)
NO, lived in Düsseldorf, Stavanger and Tysvær
Skystudier
Stavanger kunstmuseum, MUST
Lars Hertervig (1830–1902)
NO, lived in Düsseldorf, Stavanger and Tysvær
Landskap ved Düsseldorf, 1853
Deponert Stavanger kunstmuseum, MUST
Lars Hertervig (1830–1902)
NO, lived in Düsseldorf, Stavanger and Tysvær
Landskap, ca. 1870-årene
Stavanger kunstmuseum, MUST
Per Kleiva (1933–2017)
NO, lived in Copenhagen and Oslo
Brev fra imperialismens dagbok I, II og III, 1971
Stavanger kunstmuseum, MUST
Mari Slaattelid har laget flere verk i relasjon til Hertervigs kunst. Dette bildet ble kjøpt inn til
museets samling i 2002 etter hennes dialogutstilling med Hertervig, Landskap med plageånder. I 2000 malte hun verk basert på Hertervigs Hjørneskap med seks dekorerte felt. Om skyene skrev hun: «Hjå Hertervig er skyene attityder. Utover å være skapningar som flyt i hop og blir borte, er dei det individuelle ved bildet. Dei er det som møter ein med blikket, på blå bakgrunn. Ingenting ved himmelen er lett, det blå og kvite bles ikkje flyktig over landet, men knyter seg stoffleg og kompakt til staden, den uregelmessige profilen under seg. Kvar sky stiller opp for landskapet under, som er skuggelagt, grønska for skyene sin skuld.»
Mari Slaattelid has made several works with a relation to Hertervig’s art. This picture was bought for the museum’s collection in 2002, after Slaattelid’s dialogue-exhibition with Hertervig: Landscape with Tormenting Spirits. In 2000 she painted works relating to Hertervig’s Corner Cupboard with Six Decorated Fields. She wrote about the clouds: ‘For Hertervig, the clouds are attitudes. Beyond being creations that float together and then vanish, they are individuals in the pictures. They are what meet your gaze, against the blue background. Nothing in the sky is light-weight, the blue and white do not blow across the land, but bind themselves materially and compactly to the place, the irregular profile underneath them. Each cloud is at the service of the landscape below, which is in shadow, muddy green for the sake of the clouds.’
Mari Slaattelid (f. 1960)
NO, lives in Oslo
Landskap ved Düsseldorf, 2002
Stavanger kunstmuseum, MUST
Lars Hertervig (1830–1902)
NO, lived in Düsseldorf, Stavanger and Tysvær
Landskap
Stavanger kunstmuseum, MUST
Jone Kvie (f. 1971)
NO, lives in Berlin
Uten tittel, 2002
Privat eie
Here I found six love-doors
to the senses. Six clouds
to lay my worries on.
The blue and the grey and the red.
I came to a bearded pine in the bog.
Here it is.
I held a tarn in the palm of my hand.
I let the cloud point out
the path I should take.
I feel blue pigment
pricking my eyes.
Through the chest, the winds blow
in rainbow colours.
I was carried away
in a whirlwind of tears and joy.
Give me a hand
that doesn’t point.
Helge Torvund, Blått sug ("Blue Yearning"),
2002 (our translation)
Her fann eg seks kjærleiksdører
til sansane. Seks skyer
til å leggja frå seg sutene på.
Dei blå og dei grå og dei raude.
Eg kom til ei skjeggete furu i myra.
Her er det.
Eg held eit tjern i handflata.
Eg lét skya peika ut
vegen eg skal gå.
Eg kjenner blå pigment
prikka mot auga.
Gjennom bringa står vindane
i regnbogens fargar.
Eg vert røska opp
i ein kvervel av gråt og jubel.
Gje meg ei hand
som ikkje peikar.
Dikt av Helge Torvund, Blått sug, 2002
Lars Hertervig (1830–1902)
NO, lived in Düsseldorf, Stavanger and Tysvær
Hjørneskap med seks dekorerte felt, 1866
Stavanger kunstmuseum, MUST
For J.C. Dahl og de romantiske malerne var himmelen landskapets mest uunnværlige del. Den var stemningsskapende og ble oppfattet som et bilde på uendeligheten. I dette maleriet er himmelpartiet delt i to. Et vakkert lys hviler i horisonten og på de lagdelte skyene. Den øvre delen av himmelen ser dystrere ut. Himmelens lys og mørke kan tolkes i sammenheng med hendelsen i maleriet. Nederst til venstre ser vi et svartkledd gravfølge. De skal opp til kirkegården der graveren har gjort klart graven. Dahl besøkte Avaldsnes allerede i 1811 på vei fra fødebyen Bergen til København der han studerte. Han har malt flere versjoner av middelalderkirken.
For Dahl and the Romantic painters, the sky was the most crucial part of a landscape. It evoked a mood and was perceived as a picture of infinity. In this painting, the sky is divided in two. A beautiful light rests along the horizon and on the layered clouds. The upper part of the sky seems foreboding. The sky’s dark and light passages can be interpreted in connection with what is happening elsewhere in the painting. In the lower left we see a funeral procession, with everyone dressed in black. They are on their way to the graveyard where the sexton has prepared the grave. Dahl first visited Avaldsnes in 1811, on his journey from his home town of Bergen to Copenhagen, where he studied. He painted several versions of the medieval church.
Johan Christian Dahl (1788–1857)
NO, lived in Dresden
Avaldsnes på Karmøy, 1820
Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design
I 1909 åpnet Bergensbanen, med Finse som høyeste punkt. For første gang kunne folk reise sammenhengende med tog mellom Bergen og Kristiania (Oslo). Nå var det ikke lenger tegning og maleri som på best mulig måte kunne dokumentere landskapet. Fotografiet hadde utviklet seg godt nok til å kunne gjengi fart og flyktige elementer. Fotografen Anders Beer Wilse dokumenterte den moderne utviklingen med togets roterende plog som skuffet unna snøen, slik at den føyk til værs og blandet seg med damprøyken fra lokomotivet.
In 1909 the rail line Bergensbanen opened, with Finse as the highest point. For the first time ever, it was possible to travel the entire route between Bergen and Kristiania (Oslo) by train. And no longer were drawing and painting the best means for documenting the landscape: photography had developed to the point where it could capture speed and ephemeral elements. The photographer Anders Beer Wilse documented the modern invention of a rotary plough that scooped up and threw snow away from the train tracks at the same time as the snow became mixed with the steam from the locomotive.
Anders Beer Wilse (1865–1949)
NO, lived in Seattle and Oslo
Roterende snøplog Bergensbanen, Myrdal, Aurland, 1908
Snøfresing, Bergensbanen, Myrdal, Aurland, 1908
Fra Bergensbanen, Finse, 1910
Roterende plog i arbeid, Finse, 1910
Finse jernbanestasjon, 1910
Urvasi fremstilles en apsara, som er en kvinnelig naturånd for skyene og vannet i hinduismen og buddhismen. Historien om Urvasi har Lange hentet fra Kalidasas skuespill Vikramorvashi fra 400-tallet e.Kr. Urvasi hadde hatt et erotisk forhold til den jordiske kongen Puruavas. Hennes navn betyr «den som kontrollerer andres hjerte». Langes bilde fremstiller øyeblikket der Urvasi blir ført tilbake til himmelen. De tre personene til venstre i bildet, er trolig himmelsangere, som er kommet for å hente Urvasi. Disse er blitt sendt av Indra, gudenes konge. Indra er ofte portrettert ridende på en hvit elefant.
Urvasi depicts an apsara, a female spirit of the clouds and waters in Hinduism and Buddhism. Lange found the story of Urvasi in Kalidasa’s play Vikramorvashi, from 400 A.D. Urvasi had had an erotic relationship with the earthly king Puruavas. Her names means ‘she who controls the hearts of others’. Lange’s picture shows the moment when Urvasi returns to the sky. The three figures to the left are most certainly celestial singers who have come to fetch Urvasi. They have been sent by Indra, king of the gods. Indra is often portrayed riding a white elephant.
Olaf Lange (1875–1965)
NO, lived in Paris, München and Stavanger
Urvasi, 1906
Stavanger kunstmuseum, MUST
Fotografiene viser himmelen i retning sørøst.
The photos show the sky in a south-easterly direction.
Phillip Andrew Lewis (f. 1973)
US, lives in Pittsburgh, Pennsylvania
Southeast 5:01-7:02, 1999
Southeast 2:24-5:18, 1999
Jan Groth og Steingrim Laursens samling
Stavanger kunstmuseum, MUST
Torbjørn Rødland (f. 1970)
NO, lives in LA and Stavanger
Between Fork and Ladder, 2018
Stavanger kunstmuseum, MUST
Matt Parker (f. 1984)
UK, lives in London
The People’s Cloud, 2012–2020
Kunstnerens eie
Matt Parker (f. 1984)
UK, lives in London
KEF201C, from The People’s Cloud (Original Soundtrack), 2016
Kunstnerens eie
Sandra Vaka (f. 1980)
NO, lives in Stavanger and Berlin
Clouds, 2020
Kunstnerens eie
AEROCENE
Den argentinske kunstneren Tomás Saraceno arbeider for å endre samfunnet i en bærekraftig retning. I 20 år har han arbeidet tett med forskere innen flere felt. Han er opptatt å forstå strukturer i skyer og i edderkoppspinn og å se disse strukturene i sammenheng med jordens økologi, atmosfæren og universet. Saracenos skulpturer er luftige og kan forstås som metafor for nye måter å leve og bevege seg på.
I 2007 grunnla Saraceno det tverrfaglige fellesskapet Aerocene. De har utviklet såkalte aerosolar sculptures, som er ballonger som svever i luften kun ved hjelp av vind og solenergi. Den største ballongen kan løfte et menneske slik at det kan fly opp i skyene. 28. januar 2020 slo Aerocene sine egne verdensrekorder. På saltsletten Salinas Grandes i Argentina fløy en pilot 272,1 meter høyt, 1,7 kilometer langt og i 1 time og 14 minutter. Det som i dag høres ut som en utopi, kan i fremtiden bli en realitet, mener Saraceno og Aerocene.
AEROCENE
The Argentinian artist Tomás Saraceno wants to push society in a sustainable direction. For 20 years he has collaborated with researchers specialising in a range of disciplines. He wants to understand the structures in clouds and spiderwebs and to see these structures in connection with the earth’s ecology, the atmosphere and the universe. Saraceno’s sculptures are filled with air and can be understood as metaphors for new ways of living and traveling.
In 2007 Saraceno established the multi-disciplinary association Aerocene. Together, they have developed so-called aerosolar sculptures, which are balloons that rise and move through the air solely with the aid of wind and solar energy. The largest balloon can take a person up to the clouds. On 28 January 2020, Aerocene broke its own world records: on the salt flat Salinas Grandes in Argentina, a pilot rose to an altitude of 272,1 metres and flew 1,7 kilometres. The duration of the flight was 1 hour and 14 minutes. According to Saraceno and Aerocene, what today seemslike a utopia can become a reality in the future.
Tomás Saraceno (f. 1973)
AR, lives in Berlin
Biosphere, 2009
Stavanger kunstmuseum, MUST
DIGITALE SKYER
I stadig større grad lever vi livet vårt gjennom sosiale medier og digitale flater. Vi programmerer, kommuniserer og lagrer i «Skyen». Ikonet som brukes for lagring og nedlastning av data er ofte en stilisert cumulus-sky. I virkeligheten svever ikke dataene i atmosfæren, men er lagret på dataservere. Data i Stavanger kommune blir for eksempel lagret i fjellanlegget til NATOs tidligere ammunisjonslager på Rennesøy. Anlegget er på 22 600 kvadratmeter.
Datasentre krever plass samt energi til drift og nedkjøling. For tiden debatteres det om bygging av nye datasentre er i konflikt med jordvern. En annen aktuell debatt er det store energiforbruket våre digitale vaner krever.
Matt Parkers kunstprosjekt The People’s Cloud består av seks korte dokumentarfilmer og ett lydverk. Prosjektet undersøker infrastrukturen i «Skyen». Parker intervjuer flere representanter fra dataindustrien i et forsøk på å synliggjøre en abstrakt og konkret infrastruktur som berører hele planeten, men som er vanskelig å forstå.
Sandra Vakas arbeider kobler sammen bilder av fysiske skyer og digitale skyer. Hennes utgangspunkt er foto av skyer i solnedgang. Bildene går gjennom en lengre prosess. Med analogt kamera fotograferer hun bildene på dataskjerm ytterligere én til fem ganger. På skjermen har Vaka sprayet eller malt på vanndråper. Disse opptrer nærmest som et forstørrelsesglass. I denne prosessen omformes motivene slik at de ferdige bildene blir en sammenblanding av damp, vann, lys og piksler. Trykket på aluminiumsplater, bøyd med kroppen, og deretter hengende på veggen eller liggende på gulvet, viser de til forvandlingene skyer gjennomgår, og til filtrene vi ser og tolker verden gjennom.
DIGITAL CLOUDS
To an ever-greater extent, we live our life through social media and digital platforms. We programme, communicate and store data in ‘the Cloud’. Oftentimes the icon we click on to store or download digital data is a stylised cumulus cloud. In reality, the data is not floating in the atmosphere, but is stored on servers. The data for Stavanger Municipality, for example, is stored inside underground vaults. Located on the island of Rennesøy, the data centre measure 22,600 square metres and was formerly used as a NATO ammunition storage facility.
The data centre requires both space and energy for operations and for cooling. There is currently a debate on whether the building of new data centres is environmentally friendly. Yet another current debate concerns just how much energy our digital habits require.
Matt Parker’s art project The People’s Cloud consists of six short documentary films and one sound work. The project explores the infrastructure of cloud computing. Parker interviews several industry experts in an attempt to make visible both the abstract and the palpable infrastructure that affects the entire planet but is still difficult to understand.
Sandra Vaka’s works link together images of physical and digital clouds. Her starting points are photos of clouds at sunset. These undergo a longer treatment: with an analogue camera, she photographs the pictures she sees on a computer screen from one to five times. But Vaka has either sprayed or painted water droplets on the computer screen. The droplets function almost like a magnifying glass. Through the process, the motifs are transformed, such that the finished pictures become combinations of steam, water, light and pixels. Printed on aluminium sheets, bent by the body and hung on the wall or lying on the floor, they point to the transformation clouds undergo and to the filters through which we see and interpret the world.
HIMMELRETNINGER
Antony Gormleys skulptur i dette rommet har forsiden vendt mot nord. Statuen er én av 23 identiske figurer som utgjør verket Broken Column. Disse er spredt mellom Stavanger kunstmuseum og Stavanger sentrum. Flere står utendørs og lar seg påvirke av vær og vind. Noen dager står de under regntunge skyer, andre dager under godværsskyer eller under skyfri himmel. Omgivelsene rundt skulpturene bidrar til vår opplevelse av dem. Alle figurene er 1,95 meter høye. De står på hver sin høydeplassering med en figurhøyde mellom seg. Til sammen danner de en imaginær søyle på 44,85 meter. Skulpturen på Fisketorget, som ser rett ut av Vågen, har bestemt retningene til alle de andre skulpturene. Isolert står figuren i dette rommet med ansiktet vendt mot veggen, og for anledningen mot en skystudie av Lars Hertervig. Men i den imaginære søylen er alle ansiktene vendt mot havet. Figuren nederst på søylen er plassert på et skjær utenfor Natvigs Minde. Ved normal vannstand står den med 1,49 meter av kroppen under vann. Vannstanden stiger med flo og store nedbørsmengder. Dersom havnivået stiger, kan hele statuen risikere å bli stående under vann.
Himmelretningene er nord, øst, sør og vest. Ofte kommer lavtrykkene inn fra havet i vest. De fleste skyer driver med vinden, men arter som linse-skyer (lenticularis) står nærmest stille i luften. Vinden i lave luftlag går nødvendigvis ikke i samme retning som vinden i høye luftlag. Derfor kan skyer i ulike luftlag bevege seg i forskjellige retninger. Ved soloppgang i øst og solnedgang i vest er skyhimlene ofte på sitt mest spektakulære. Når solen står på sitt høyeste punkt, skinner den fra sør. Cumulus-skyer blir for eksempel kritthvite når solen skinner direkte på dem.
THE CARDINAL DIRECTIONS
The sculpture by Antony Gormley that is in this room faces north. This is one of 23 identical sculptures comprising the work Broken Column. The sculptures are spread between Stavanger Art Museum and Stavanger city centre. Many are outdoors and affected by weather and wind. Some days they stand beneath heavy rainclouds; other days under wispy cirrus clouds indicating good weather. At other times they are seen in bright cloud-free skies. The environments for all the sculptures affect how we experience them. All the figures are 1,95 metres tall, and each one stands at a different altitude, with the difference of 1,95 metres between each one. Altogether, they form an imaginary column rising 44,85 metres in the air. The sculpture at the front of Vågen (Stavanger’s central harbour) has determined the directions for all the other sculptures. In isolation, the figure in this room faces the wall, and for the exhibition, also a cloud study by Lars Hertervig. But in the imaginary column, all the sculptures look out from Vågen, to the North Sea. The base of the imaginary column is the sculpture perched on an under-water skerry next to the islet called Natvigs Minde, located near the entrance to Vågen. At normal water level, 1,49 metres of this figure is under water. The water level rises and falls with the tide and the amount of precipitation. Over time, if the sea level rises, there is a risk that the entire statue may stand under water.
The cardinal directions are north, east, south and west. Oftentimes, low-pressure systems approach the Norwegian coast from the ocean to the west. Most clouds move with the wind, but certain types (lenticularis, meaning ‘lens shaped’) almost stand still. Wind in the (lower) troposphere does not necessarily move in the same direction as wind in (higher) stratosphere. This is why clouds in different atmospheric levels may move in different directions. At sunrise in the east and sunset in the west, cloudy skies often appear most spectacular. When the sun reaches its zenith, it shines from the south. Cumulus clouds, for instance, appear chalk-white when the sun shines directly on them.
Marie-Luce Nadal (f. 1984)
FR, lives in Paris
Open Window, 2019
Kunstnerens eie
MENNESKESKAPTE SKYER
Mennesker har bidratt til damp- og røykskyer i ualminnelige tider. Med industrialiseringen og nye transportmidler oppstod enda flere skyer. Forurensende biltrafikk bidrar til smog, mens flytrafikken etterlater kondensstriper på himmelen. Krigsindustrien har stått bak den mest truende av alle skyer: atomsoppen. USA slapp to atombomber over Japan i 1945. Siden den gang har flere nasjoner blitt atommakter, og vi lever i dag med en spent situasjon der noen land avviker nedrustningsavtaler. Ni land har atomvåpen: USA, Russland, Storbritannia, Frankrike, Kina, India, Pakistan, Nord-Korea og Israel.
Kunstnere har reflektert over atomtrusselen på ulike måter. Utstillingen viser Per Kleivas kritikk av Vietnamkrigen i verk som kobler popkunstens estetikk med venstreradikale, politiske holdninger. Jone Kvies skulptur av en atomsopp betoner det vakre i det grusomme, og formidler slik de sublime følelsene som atomalderen kan fremkalle.
I Torbjørn Rødlands video Between Fork and Ladder tematiseres skyer i et maktperspektiv. Menneskenes higen etter himmelriket er symbolisert med stige og gaffel, og den såkalte atomknappen er gjengitt som en diger legoknapp. Frosken Pepe er et mem fra Internett og symbol på blant annet alt-right-bevegelsen og Donald Trumps valgkamp på sosiale medier. Filmens scener med vakre skyer og lav sol er fra Lofoten. Lydsporet veksler mellom tale og sang. Den unge gutten synger «what are you supposed to do when everything is up to you» og viser til en individuell rådløshet. Sangen står i kontrast til talen som er en opplesning på japansk av den amerikanske filosofen Ken Wilbers tekster. Wilberg er kjent for å forsøke å bygge bro mellom østlige og vestlige kunnskapstradisjoner.
MANMADE CLOUDS
Humans have contributed to creating clouds of steam and smoke for thousands of years. With industrialisation and the invention of new means of transportation, several new types of clouds emerged. Polluting cars and trucks produce smog, while aeroplanes leave behind trails of condensation in the sky. The war industry is the origin of the most threatening of all cloud types: the mushroom cloud. The USA dropped two atom bombs on Japan in 1945. Since then, several nations have become nuclear powers. We now find ourselves in a tense situation, since some countries do not comply with disarmament agreements. Nine countries have nuclear weapons: the USA, Russia, Great Britain, France, China, India, Pakistan, North Korea and Israel.
Artists have reflected over the nuclear threat in diverse ways. The exhibition presents Per Kleiva’s criticism of the Vietnam War in works that use the aesthetics of Pop Art to express politically leftist attitudes. Jone Kvie’s sculpture of a mushroom cloud highlights an aspect of beauty in something horrific, communicating the sublime feelings the nuclear age can evoke.
In Torbjørn Rødland’s video Between Fork and Ladder, the theme of clouds is dealt with from the perspective of power. Mankind’s desire for the kingdom of Heaven is symbolised with the ladder and pitchfork, and the so-called ‘nuclear button’ is rendered as a huge Lego button. ‘Pepe the Frog’ is a meme character from Internet, symbolising, among other things, the Alt-Right movement and Donald Trump’s presidential election campaign on social media. The film’s scenes of beautiful clouds and a low sun are shot in Lofoten. The soundtrack alternates between speech and song. A young boy sings ‘What are you supposed to do when everything is up to you?’, alluding to an individual’s sense of overwhelming perplexity. The song stands in contrast to a reading of a text written by the American philosopher Ken Wilber, translated into Japanese. Wilber is known for his efforts to bridge Eastern and Western knowledge traditions.
Johan Christian Dahl (1788–1857)
NO, lived in Dresden
Udsigt fra høiderne oven over Castellamare ved Napoli,
04.09.1820
Statens Museum for Kunst, København
Den 5. april 1831 klokken fire om morgenen satt han seg klar i atelieret med malerutstyret sitt. Det var påske og kanonene i Dresden skulle fyres av. Med raske, brede strøk malte Dahl røyken som kom til syne over elven.
On April 5th 1831, at 4 am, Dahl sat in his studio with his painting gear at the ready. It was Easter, and Dresden’s cannons were about to be fired. With rapid and wide brushstrokes, Dahl painted the smoke that appeared over the river.
Johan Christian Dahl (1788–1857)
NO, lived in Dresden
Kanonskudd, 1831
Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design
Etter 1868 hadde ikke Hertervig økonomi til å male i større formater. Han fortsatte likevel med å male og benyttet seg av ulike typer papir. Han utførte flere akvareller på tobakkspapir der han arbeidet videre med å skildre lys og cumulus-skyer over kyst- og skoglandskap. Ofte tok han med solskiven på himlene. Lysbearbeidingen på det tynne og skjøre papiret gir disse arbeidene en original kvalitet, som om verkene blir immaterielle – akkurat som himmelens skyer.
After 1868, Hertervig could no longer afford to make large oil paintings. He nevertheless continued painting and used different kinds of paper. He made many watercolours on wrapping paper for tobacco, using it to work further on depicting light and cumulus clouds over coastal and forest landscapes. Oftentimes he included the sun, which appears as a disk in the sky. His treatment of light on the thin and fragile paper gives these works an original quality. It’s as if the works become immaterial – just like the clouds.
Lars Hertervig (1830–1902)
NO, lived in Düsseldorf, Stavanger and Tysvær
Kystlandskap, ca. 1870-årene
Stavanger kunstmuseum, MUST
I samarbeid med Stavanger kunstmuseum har Screen Story med Stian Skjerping i spissen laget denne virtuelle utstillingen. Dersom du har et ønske om lignende 360-produkter, ta kontakt med Stian på e-post: stian.skjerping@screen.no.
Takk for at du så på!
Behovet for å forstå og mestre den digitale teknologien kommer til uttrykk i Cory Arcangels Super Mario Clouds. Ved å hacke og endre kodingen i en kassett med det populære videospillet Super Mario Bros (Nintendo, 1985) fjernet han lyden og alle andre visuelle elementer enn den blå himmelen med de hvite cumulus-skyene. Hva som ved første øyekast kan leses som en nostalgisk gest, eller som en stilisering av den klassiske kunstens skymotiver, kan også forstås som en motstand mot å delta i samtidens lynraske
digitale utvikling.
The need to understand and master digital technology comes to expression in Cory Arcangel’s Super Mario Clouds. By hacking and changing the coding in a cassette for the popular video game Super Mario Bros (Nintendo, 1985), Arcangel removed the sound and all visual elements other than the blue sky with white cumulus clouds. What at first glance can be read as a nostalgic gesture, or as a stylisation of classical art’s cloud motifs, can also be understood as a resistance to participating is contemporary society’s high-speed digital development.
Cory Arcangel (f. 1978)
US, lives in New York and Stavanger
Super Mario Clouds, 2002
© Cory Arcangel
Kielland oppfattet skyene og det åpne landskapet på Jæren som metafor for frihet. I artikkelen Jæderen fra 1900, skrev hun: «Overalt hvælver sig den høie himmel, hvor skyerne ofte former sig saa vældig at det rent skræmmer en, især ved solnedgang, naar de vildeste farveoverganger kommer til. Fantasien har nok at tumle med, og øiet kan se ind i i uendeligheden, da der intet er, som stanser det.»
Kielland saw clouds and the open landscape of Jæren as metaphors for freedom. In 1900 she wrote an article about this area just south of Stavanger, saying that ‘the wide sky is everywhere, with clouds often building up to a terrifying pitch, especially at sunset, when there are the wildest colour transitions. The imagination has plenty to deal with, and the eye can see into infinity, for nothing is there to block it.’
Kitty L. Kielland (1843–1914)
NO, lived in Stavanger, Karlsruhe, München, Paris and Christiania
Torvmyr, 1895
Stavanger kunstmuseum, MUST
«Som et bilde på uendeligheten setter himmelen et inntrengende og mektig preg på hele landskapet den hvelver seg over, ja, den befester seg endog som landskapets mest praktfulle og uunnværlige del», skrev den tyske vitenskapsmannen og amatørmaleren Carl Gustav Carus i 1815–24. Ordene passer godt til Hertervigs Marine. Det er vindstille, og lyset på skyene og vannet skaper et rikt spekter av rosa, beige, blå, grå og turkise valører. Flere båter ligger på sjøen og fiskerne gjør seg klare til dagens arbeid. Aktiviteten til tross, lyset har kapslet inn kystlandskapet og gitt det fred og ro.
‘The sky, as its image, profoundly and powerfully sets the mood of the whole landscape over which it arches, and indeed establishes itself as the most glorious, the most indispensable component of the landscape itself.’ This was written by the scientist and amateur painter Carl Gustav Carus in 1815– 24. It fits well with Hertervig’s Marine Painting. There is no wind, and the light shining on the clouds and the water creates a rich range of pink, beige, blue, grey and turquois shades. Several boats float calmly on the water while fishermen prepare for the day’s work. Despite this activity, the light encapsulates the coastal landscape and imbues it with peace and calm.
Lars Hertervig (1830–1902)
NO, lived in Düsseldorf, Stavanger and Tysvær
Marine, 1867
Deponert Stavanger kunstmuseum, MUST
Mange romantiske malere hadde en forkjærlighet for å male øyeblikket like før uværet bryter løs. Et slik dramatisk øyeblikk kunne si noe om et typisk vestlandsvær. Samtidig kunne det forstås som et uttrykk for følelser.
Many Romantic painters liked to depict the moment just before a storm breaks loose. This kind of dramatic moment could say something about the weather that is typical for Western Norway. At the same time, it could be understood as expressing feelings.
Lars Hertervig (1830–1902)
NO, lived in Düsseldorf, Stavanger and Tysvær
Rullestadjuvet, 1855–56
Stavanger kunstmuseum, MUST
En himmelsk ro hviler over Hertervigs landskaper fra 1860-årene. I urskogen er morgentåken i ferd med å lette og de kritthvite skyene lover godt vær. Det er stratus-skyene som binder jordens mørke sammen med himmelens lys i disse to maleriene.
Celestial calm rests over Hertervig’s landscapes from the 1860s. The morning fog in a primeval forest is lifting, and the chalk-white clouds promise good weather. These are stratus clouds, and they bind the earth’s darkness with the light in the sky in these two paintings.
Lars Hertervig (1830–1902)
NO, lived in Düsseldorf, Stavanger and Tysvær
Gamle furutrær, 1865
Stavanger kunstmuseum, MUST
Lars Hertervig (1830–1902)
NO, lived in Düsseldorf, Stavanger and Tysvær
Skogtjern, 1865
Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design
Lars Hertervig (1830–1902)
NO, lived in Düsseldorf, Stavanger and Tysvær
Landskap, 1867
Deponert Stavanger kunstmuseum, MUST
Hertervig har malt Borgøyas sørside sett fra øst. Solen skinner bak og på toppen av skyene. Den øverste lille skyen, en cumulus humilis, har derfor et lysende omriss rundt seg. Kunstneren vokste opp på Borgøy i Tysvær og bodde der i 1859–65 etter at han hadde blitt feildiagnostisert som uhelbredelig sinnssyk. Øya er sett på avstand og delvis pakket inn i skyer.
Hertervig has painted the south side of the island Borgøy as seen from the east. The sun shines from behind and on top of the clouds. The small uppermost cloud, a cumulus humilis, therefore has a luminous lining. Hertervig grew up on Borgøy in Tysvær, and he lived there again during 1859–65, after being diagnosed with an incurable mental illness. The island is seen from a distance, partly shrouded by clouds.
Lars Hertervig (1830–1902)
NO, lived in Düsseldorf, Stavanger and Tysvær
Borgøya, 1867
Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design
Mennesket setter ikke bare sitt avtrykk på klimaet, men forsøker også å påvirke skyene. Dette er Nadal opptatt av. Hennes tilnærming er vitenskapelig og følelsesladet. Filmen tar utgangspunkt i en tradisjon fra 1950-tallet med skysåing for å holde haglbyger unna landbruksavlingene i Sør-Frankrike. Samtidig er tilnærmingen metaforisk fordi angrepet mot himmelen skal såre og fremkalle tårer.
Humans not only leave their mark on the climate, but also try to influence clouds. This is a theme Marie-Luce Nadal is interested in. Her approach is both scientific and laden with emotion. The film’s starting point is a tradition introduced in the 1950s in southern France, of ‘cloud seeding’ in order to keep hail clouds away from crops. At the same time, the approach is metaphorical because the ‘attack’ on the sky is intended to wound and induce tears.
Marie-Luce Nadal (f. 1984)
FR, lives in Paris
Make Clouds Cry, 2017
Kunstnerens eie
Skyene på himmelen består ikke bare av vanndamp og iskrystaller, men også av bakterier
og forurensende gasser, sier fortellerstemmen i Marte Aas’ film I am the Weather. Her fremstår været som en altomfattende infrastruktur. Meteorologiens skyer ses i forbindelse med ulike former for skymetaforer fra den fysiske og digitale virkeligheten.
Clouds in the sky do not consist solely of water vapour and ice crystals, but also of bacteria and polluting gasses, says the narrator in Marte Aas’s film I am the Weather. Here the weather appears as an all-encompassing infrastructure. Meteorology’s clouds are seen in relation to various cloud metaphors from both physical and digital reality.
Marte Aas (f. 1966)
NO, lives in Oslo
I am the Weather, 2018
Kunstnerens eie
Oppi høyden er det mulig å se skyene fra begge sider. Vi ser ned på tåkeskyene som ligger stille over vann og dal. Solen skinner på snødekte fjelltopper og gir de øverste skylagene et rosa skjær. Det er en fredfull morgen. Luften er klar, og vi aner at stillheten snart blir avbrutt av jegerens skudd.
Up in the mountains it’s possible to see clouds from both sides. We look down on the fog blanketing the water and the valley. The sun shines on snowcovered peaks and gives the upper-most clouds a rosy glow. It is a peaceful morning. The air is clear, and we sense that the silence will soon be disrupted by the hunter’s rifle.
Hans Gude (1825–1903)
NO, lived in Düsseldorf, Karlsruhe and Berlin
Høyfjell i soloppgang, 1854
Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design
Kitty L. Kielland (1843–1914)
NO, lived in Stavanger, Karlsruhe, München, Paris and Christiania
Landskap, 1889
Stavanger kunstmuseum, MUST
Som elev av Gude i 1873—75 hadde Kielland fått god skolering i å male skyer og lysvirkninger. I 1879—89 bodde hun i Paris og ble etter hvert inspirert av Pierre Puvis de Chavannes nyromantiske malerier. Fra midten av 1880-årene malte Kielland flere skumringsbilder og lot hun seg fascinere av himmelens speiling i stille vann.
As a student of Gude during 1873–75, Kielland was well-trained in painting clouds and in the effects of light. During 1879–89 she lived in Paris and eventually drew inspiration from the Neo- Romantic paintings of Pierre Puvis de Chavannes. In the mid-1880s Kielland painted several landscapes in twilight and was fascinated by the sky’s reflection in quiet water.
Kitty L. Kielland (1843–1914)
NO, lived in Stavanger, Karlsruhe, München, Paris and Christiania
Efter solnedgang, 1886
Stavanger kunstmuseum, MUST
Kitty L. Kielland (1843–1914)
NO, lived in Stavanger, Karlsruhe, München, Paris and Christiania
Sommer i Sandviken, 1891
Stavanger kunstmuseum, MUST
I sine unge år fikk den svenske prinsen Eugen Napoleon Nicolaus undervisning av Gude. I 1887 reiste han til Paris og var elev i to år hos blant andre Léon Bonnat og Pierre Puvis de Chavannes. I 1890-årene malte Prins Eugen flere stemningsmalerier. Skyen regnes som et nasjonalikon i Sverige. Maleriet er en poetisk skildring av en stor cumulus-sky. På bakken sirkler en sti seg innover og opp mot en kolle. Stien nærmest inviterer betrakteren til å ta steget inn i skyen og bevege seg oppover med den.
In his youth, Prince Eugen Napoleon Nicolaus of Sweden was tutored by Gude. In 1887 he went to Paris and studied with teachers such as Léon Bonnat and Pierre Puvis de Chavannes. In the 1890s Prince Eugen made several mood paintings. The Cloud is considered a national icon in Sweden. It is a poetic depiction of a large cloud. On the ground, a path winds into the landscape and up a hill. The path almost invites the viewer to step into the cloud and ascend with it.
Prins Eugen (1865–1947)
SE, lived in Stockholm and Paris
Molnet / The Cloud, 1896, replikk 1928–1935
Prins Eugens Waldemarsudde, Stockholm
Gude var professor ved kunstakademiet i Düsseldorf og privatlærer til Lars Hertervig det året han malte dette maleriet. Skyer og optiske effekter skulle studeres ute i naturen. I 1840- og 50-årene foretok Gude flere Norgesreiser, blant annet til Sogn, Hallingdal, Gudbrandsdalen og Telemark. Skisser fra studieturene dannet grunnlaget for arbeidet med oljemalerier i atelieret.
The year Gude painted this picture, he was a professor at the art academy in Düsseldorf and
a private teacher for Lars Hertervig. Clouds and optical effects were to be studied outdoors. Gude made several study trips to Norway in the 1840s and ‘50s, visiting Sogn, Hallingdal, Gudbrandsdalen and Telemark, among other places. Sketches from these trips were used when working on oil paintings in his studio.
Hans Gude (1825–1903)
NO, lived in Düsseldorf, Karlsruhe and Berlin
Landskap med buskap og foss, 1852
Stavanger kunstmuseum, MUST
I 1862—64 oppholdt Gude seg i Wales. Der ble han interessert i friluftsmaleriet og i å studere himmelens refleksjoner i vann. Gude vendte i 1864 tilbake til Tyskland og var professor ved kunstskolen i Karlsruhe frem til 1880. I denne perioden malte han flere kystlandskap.
In 1862–64 Gude lived in Wales. While there, he became interested in painting outdoors and in studying the sky’s reflection in water. Gude returned to Germany in 1864 and was a professor at the art school in Karlsruhe until 1880. During this period, he painted numerous coastal landscapes.
Hans Gude (1825–1903)
NO, lived in Düsseldorf, Karlsruhe and Berlin
Soloppgang på Norges østkyst, frisk kuling, 1866
Stavanger kunstmuseum, MUST
Hans Gude (1825–1903)
NO, lived in Düsseldorf, Karlsruhe and Berlin
Norsk høyfjell, 1856
Deponert Stavanger kunstmuseum, MUST
SKYENE FÅR NAVN
I 1802 klassifiserte den engelske amatørmeteorologen Luke Howard skyene etter vitenskapelige prinsipper og ga dem latinske navn. Howards system og skytyper brukes fremdeles, men har blitt utvidet fra syv til ti hovedtyper. Howard fant ut at skytypene har ulike høydeplasseringer. Stratus-skyene er nærmest bakken og cirrus-skyene er høyest oppe. Cumulus-skyene, derimot, dannes på bakken og kan bevege seg gjennom alle de tre høydelagene meteorologien anvender. Howard observerte at skydannelsene lot seg påvirke av temperatur og solens plassering på himmelen.
Denne nye læren om skyene fikk innvirkning på hvordan flere landskapsmalere arbeidet. Norske J.C. Dahl og engelske John Constable ble svært inspirert av Howard. De malte mangfoldige skystudier. Skyene ble nøye studert, og ofte ble studiene påført dato, klokkeslett og sted for observasjonene. Studiene ble malt som forarbeid til større malerier.
THE CLOUDS ARE NAMED
In 1802 the English amateur meteorologist Luke Howard classified clouds according to scientific principles and gave them Latin names. Howard’s system of cloud types is still in use today, but it has been expanded from seven to ten main types. Howard discovered that each type of cloud occurs at a different height in the atmosphere. Stratus clouds lie closest to the ground, and cirrus clouds are the highest. Cumulus clouds have vertical qualities and can therefore move through all the three atmospheric layers used by meteorology. Howard observed that cloud formation is influenced by the temperature and the sun’s location in the sky.
This new teaching on clouds influenced several landscape painters. The Norwegian J. C. Dahl and the Englishman John Constable were very much inspired by Howard. They observed clouds closely and painted and drew hundreds of studies. On many of these, the place name, date and time of observation are recorded. The studies were intended as preparatory sketches for larger paintings.