Stavanger maritime museum består av flere kjøpmannsgårder som ble bygd på begynnelsen av 1800-tallet. Flere av utstillingene viser ulike innredninger og miljøutstillinger som formidler hvordan rommene i disse bygningene har vært i bruk før de ble museum, og rederikontoret er det mest autentiske av disse.
Rederikontor
Familierederiet Monsen ble etablert i 1812 og holdt til på adressen Skagen 18 i 165 år. Sverre Monsen var den siste av 5 generasjoner hvor far og sønn overtok etter hverandre som skipsredere. Etter at Sverre døde i 1977 ble virksomheten nedlagt. Stavanger maritime museum fikk overta det unike interiøret og flyttet det hit til Nedre Strandgate 19. Rommene gir et godt innblikk i hvordan et maritimt kontormiljø i Stavanger så ut i mellomkrigstiden.
Monsenrederiet startet med sildehandel til Østersjølandene, og drev samtidig med handel og sildesalteri hjemme i Stavanger. I 1830-årene gikk det inn i internasjonal fraktefart. Selskapet var blant de første stavangerrederiene som supplerte seilskipsflåten sin med dampskip. Ved inngangen til 1900-tallet spesialiserte rederiet seg på fruktfart fra de spanske og portugisiske Atlanterhavsøyene til Nord-Europa. Selskapet avsluttet sin rederivirksomhet i 1954, og drev videre i shippingbransjen fram til 1977.
Seilloftet
Interiøret på dette seilloftet tilhørte firmaet E. Berentsen, som var et av Stavangers største handelshus og rederier på 1800-tallet. Opprinnelig lå seilmakerverkstedet i flere sjøhus i Børevika, i bygninger som i dag har adresse Øvre Holmegate 12-20. Verkstedet var i drift helt fram til 1980-årene, og ble flyttet over til museet i 1985.
I utstillingen vises ulikt utstyr som var i bruk av seilmakerne, bla arbeidsbenker med maler og arbeidsbøker for seil. Fremst i rommet står en seilmakerbenk med redskaper som fetthorn, seilhanske og merlespikre. Lengre inne i rommet finnes også forskjellige produkter som seilmakerne lagde, blant annet en «vindmann» som ble brukt til å lufte ut av skipenes lasterom.
Helt bakerst i rommet henger «vinna», vindehjulet som ble brukt til å heise og låre varer til og fra loftet.
Kjøpmannleiligheten
I Nedre Strandgate 17 har vi rekonstruert en leilighet slik en kjøpmannsfamilie eller skipsreder kan ha bodd i årene 1900-1910. Den er innredet med stue, spisestue, arbeidsværelse og kjøkken med spiskammer. Gjennom vinduene er det utsikt til terrassehagene som hører til eiendommene Nedre Strandgate 17 og 19. I disse hagene var det tidligere blomsterbed, prydbusker og bærbusker, og i flere av dem har det også vært lysthus. I gaten nedfor hagene ligger også Groom-brønnen, som har navn firmaet Groom & Søn, som drev med hummereksport til England fra Nedre Strandgate 17.
Stranden Colonial
Kildene forteller at det har trolig har vært drevet handelsvirksomhet i Nedre Strandgate 19 siden 1760-årene. Den første butikkeieren vi kjenner navnet til er jomfru Dorothea Catarine von der Lippe, som drev en krambod her i over 40 år, fram til 1802. På første halvdel av 1800-tallet hadde kjøpmann Boye Pettersen butikk i både Nedre Strandgate 17 og 19, og han skal ha vært kjent for å ha et stort sortiment.
Vareutvalget bestod av alt fra sjømannsutstyr, maling og fløte og melk, til fint porselen. Han spesialiserte seg også på grønnsaksfrø, blomsterfrø og bærbusker. Den rekonstruerte butikken kan dateres til ca. 1910, og er bygd opp av innredning og gjenstander fra en rekke nedlagte stavangerbutikker. En av dem var Stavanger Colonial, som lå i Kirkegata 15 fram til 1972, da den ble nedlagt. Kramboden inneholder en rekke vareslag som var beregnet på salg til byfolk, sjøfolk og bønder.
Da Christopher Garmann ( 1720-1779) ble utnevnt til fogd (skatteoppkrever) over Ryfylke i 1749, overtok han klosterbygningene og gården etter foreldrene og satte i gang store reparasjonsarbeider. Stuene på Utstein kloster er gjenskapt etter dører, listverk og farger som har vært her. I denne delen av klosteret kan munkenes sovesal (dormitorium) ha ligget.
Her henger portretter av Christopher Garmann (1720-1779), hans andre kone Cecilie Catharina Garmann f. Widding (1734 - 1759) og hans foreldre Karen Garmann f. Frimann (1683-1770) og Johan Garmann (1675-1730). Stuene er også innredet slik de kan ha sett ut på 1700-tallet.
##Stavanger Museum - Fugletrekkets gåter ###Hvor har fuglen fløyet?
Låvesvale er en folkekjær fugl som på sommerhalvåret skaper liv i kulturlandskapet i jakten på flygende insekter. Når vinteren kommer med mørke og kulde, blir det stilt. Tidligere trodde man at de overvintret på bunnen av innsjøer og tjern. At de hver vinter dro ut på en lang reise var utenkelig.
Utstillingen er en markering av 100 års jubileet for ringmerking av fugl i Norge, og omhandler historien bak ringmerking, kunnskap om ulike trekkfugler og resultater som forskning ved bruk av ringmerking har ført til.
Den systematiske ringmerkingen startet i Norge på tidlig 1900-tallet, hvor en konservator på Stavanger Museum, H.T.L. Schaanning, var en nasjonal pioner. Revtangen Ornitologiske Stasjon og en ringmerkingssentral tilknyttet Stavanger museum ble opprettet. Siden den gang har mer enn 10 millioner fugler fått norske ringer på beinet.
For å ringmerke en fugl må man fange og håndtere den skånsomt. Det registreres så mye informasjon som mulig; hvilken art, alder, kjønn, vekt/kondisjon og status. Fuglen slippes fri med en metallring med et unikt nummer på foten som knytter fuglen til registreringene. Om fuglen blir funnet igjen (gjennom observasjoner, gjenfangst eller død), sendes ringnummeret og funninformasjon til ringmerkingssentralen ved museet. Slik informasjon bygger opp kunnskap om hvordan disse fuglene lever. Dette kan også du bidra med, om du skulle komme over en ringmerket fugl!
Kunnskap om den stedlige fordelingen av fugler og forståelse av livene deres er svært viktig i en verden der mennesker bruker mer og mer av ressursene og plassen på kloden. For å bevare oss selv, må vi bevare naturen.
Vi vet nå at den lille låvesvalen som hekker i Norge kan fly helt til Sør-Afrika om vinteren. Besøk museet og lær mer om ringmerking og hva vi nå vet om livene til låvesvalen og flere andre av våre karakteristiske fuglearter.
Utstillingen er produsert av Stavanger museum og Naturexpo. Den hadde en opprinnelig utstillingsperiode mellom 29. april - 12. oktober 2014. Hovedfoto av snøugle: iStock / MUST. Øvrige foto MUST.
##Stavanger Museum - Det var en gang en tresko ###Lekene fra Åsmund S. Lærdal
Det var en gang en tresko forteller historien om lekene fra Åsmund S. Lærdal, barnebokforlaget, leketøyfabrikken og dens unike plass i leketøyhistorien.
Den første firmalogoen var en tresko med seil. Åsmund S. Lærdal hadde unike evner til å utvikle attraktive produkter for barn. Bedriften utviklet seg til å bli landets største billedbokforlag og leketøyfabrikk. Det startet som forlag. Fra 1943 laget Lærdal leketøy under navnet Tomte Småvareindustri, først i tre, og fra 1950 i mykplast. Anne-dukken og Tomtebilene ble internasjonale klassikere. Anne-dukken ble bestselger i Europa og Tomtebilen ble laget i 100 millioner eksemplarer og solgt til 110 land.
"Husk at gode leker er vitaminer for barn."
Åsmund S. Lærdal
I dette leketøyeventyret fra Stavanger som varte fra 1940 til 1978 står barna,
leketøyet og den barnegleden som ble skapt i sentrum. Visuelle attraktive leker
og elementer i ulike farger og fasonger inviterer til lek, utfoldelse og
aktivitet. Her sitter du på fanget til en tre meter høy Anne-dukke og du
tar plass i en to meter lang Tomtebil. Du kan høre og bla deg gjennom
et utvalg digitale billedbøker og pusle et puslespill i storformat. I den
digitale dukkefabrikken får du et innblikk i hvordan leketøyet ble produsert og
du kan lage din egen Anne-dukke på skjermen.
Utstillingen om lekene fra Åsmund S. Lærdal forteller også om hvordan bedriftens ekspertise i mykplast ble brukt til nye produkter. Lærdal satset videre på livredning. Anne-dukken fikk en storesøster, livredningsdukken Resusci-Anne, og skolebarn fikk opplæring i munn til munn metoden. I dag produserer fabrikken avansert medisinsk livredningsutstyr. Leketøyfabrikken er i dag historie, men mykplasten og Anne-navnet lever videre i en ny epoke av et industrielt eventyr i Stavanger.
##Stavanger Museum - Leketøy forteller ###Norsk barnemuseum
Leketøyet i utstillingen forteller om fabrikkene de ble laget i,
butikkene de ble solgt i, tiden,
og det samfunnet de var en del av.
Leketøy har blitt laget i ulike former og forskjellige materialer. De har alle en historie å fortelle.Husker du leketøyet fra Opstad der de blant annet laget Opstad-hesten? Nå heter det Åna fengsel. De innsatte lager fortsatt leketøy.
Husker du juleutstillingene?
I butikken Hustvedt i Østervåg i Stavanger satte de, ved stengetid lørdag, kasser bak inngangsdøren slik at et tog kunne gå i sirkel fra det ene utstillingsvinduet til det andre.
Gjennom lyd, lek, bilder og aktivitet engasjerer utstillingen både barn
og voksne.
##Stavanger Museum - Eventyrborgen ###Norsk barnemuseum
Eventyrborgen er et lekemiljø i en borg med kjente eventyrfigurer fra folkeeventyrenes verden. Her kan du kle deg ut, spille dukketeater og lage ting i verkstedet. Rundt borgen finnes små punktutstillinger:
Alt for barna
Lars H. Lende (1882-1971) viet sitt liv til et mangfoldig og engasjert arbeid for barn og unge. Under slagordet "Alt for barna" gledet han mange barn over hele landet med å ta dem på tur i ponnikjerrene. Lende fikk mekanikeropplæring av sin stefar Torkel Lende og startet selv verksted hvor han tok ungdom i lære. Under mottoet "Redd ungdommen" skaffet han arbeidsledig ungdom arbeid.
Med tavle og griffel
I 2014 var det 125 år siden vi fikk folkeskole i Norge. Folkeskolelovene ble vedtatt
26. juni 1889. For å markere jubileet laget Stavanger skolemuseum en
skolehistorisk utstilling på Norsk barnemuseum som fikk navnet "Med tavle og griffel".
I Eventyrborgen kan barna kle seg ut, leke med klosser, dukker og tog og spille dukketeater.
##Stavanger Museum - Barndom på 60-tallet ###Norsk barnemuseum
Hvordan var det å være barn i Norge på 1960-tallet? Hva ble forventet av gutter og jenter og hvordan var forholdet mellom voksne og barn?
Barnet i historien
På 1960-tallet ble ikke barna regnet med på samme måte som i dag. Det ble ikke tatt hensyn til barnets perspektiv i forskning, og historien ble ikke skrevet fra barnets synsvinkel.
En typisk 1960-tallsfamilie
Foreldrene var et heterofilt par. De var gift og hadde klart definerte roller bestemt ut fra sitt kjønn. Den typiske familien hadde fra to til tre barn. Familiene skaffet seg bolig med barnerom, kjøpte fjernsyn, bil og moderne hjelpemidler som vaskemaskin, kjøleskap, dypfryser og støvsuger. Barna gikk sjelden i barnehage. De gikk på skole fra mandag til lørdag, og flere ungdommer enn tidligere tok utdanning.
##Stavanger Maritime Museum - Sjauing på kaien ###Aktivitetsutstilling for barn
Sjauing på kaien er en aktivitetsutstilling for barn som har fjordafarten mellom bygd og by i 1950-årene som tema. I utstillingen finnes det en fjordabåt som ligger til kai i byen, et pakkhus, en torgbod, et postkontor og en krambod fylt med varer. I tillegg har utstillingen masse tidstypiske klær til å kle seg ut med, og et kassaapparat fylt opp med penger til å handle med.
JOBB SOM SKIPPER
Alt er bygd for at barn og familier kan leke og fortelle om folkelivet i byen i 1950-årene og delta i ulike aktiviteter: jobb som skipper på båten, sjauer på kaien, torghandler på Torjå eller butikkansatt i kramboden. Snakk i telefonen på pakkhuset, send et postkort til en onkel i Amerika, sørg for at melkespann og fôrsekker kommer vel av gårde på båten.
Hvor kommer babyer fra?
Svaret på dette spørsmålet vet nok mange fra ganske ung alder i dag, men sånn har det ikke alltid vært.
Hadde jordmora med seg babyen i den store veska si? Eller var det storken som kom og leverte den? I Stavanger ble det sagt at foreldrene kunne fiske babyene i Breiavannet!
Gradvis har vi mennesker tilegnet oss mer kunnskap om hvordan kroppen fungerer, hvordan sykdom og skader kan behandles, og hvordan hygiene kan hindre at vi blir syke.
I mangel på kunnskap har vi mennesker funnet alternative forklaringer og leveregler som har preget livene våre. Både religion og folketro har påvirket menneskers overbevisninger og lagt føringer for tradisjoner, normer og regler.
Og det er kanskje ikke så rart, det oppleves nok fortsatt som et lite mirakel å se et nytt liv komme til verden, enten du er mor, far, søster, bror, jordmor eller prest.
I denne utstillingen får man et innblikk i befruktning, fosterutvikling og fødsel, samt overtro, tabuer og «hvite løgner» som tradisjonelt er knyttet til disse emnene. Utstillingen tematiserer også utviklingen av jordmorvesen og helsestasjoner i Norge, hygiene, prevensjon, seksualopplysning og abortstriden.
I utstillingen kan man spille dataspillet Kampen om egget og til og med krype inn i en forstørret livmor!
Livets Under er en utstilling laget i samarbeid med foreningen Den kombinerede Indretnings venner.
Historien til Stavanger museum startet i 1877 i en tid med et stort utforskingsbehov. Stavangers havn tjente som utfartsport for sjømenn og misjonærer som reiste rundt i verden og tok med eksotiske og sjeldne dyr tilbake til Stavanger. Mange av disse fant veien til museet. Slik ble museenes utstillinger folkets vindu til resten av verden. Dette kjennetegnes som museets epoke 1 (1877 – 1934).
Etter hvert ble det et større fokus på systematiske innsamlinger av fauna i Norden og Europa. Stavanger museum samlet inn fugler gjennom fangst. Fangsten ble gjort på to måter, enten ble fuglen skutt for å inngå i skinnsamlingen eller så ble fuglen fanget inn og sluppet ut med en ring på beinet. Etableringen av Revtangen Ornitologiske Stasjon i 1937 markerer satsingen på ringmerkingen. Dette var epoke 2 i museets historie (1934-1981).
Med tiden ble en større del av innsatsen lagt ned forsknings- og forvaltningsoppgaver av regional og nasjonal art. Fra 1987 overtok Stavanger museum eneansvar for driften av den norske ringmerkingssentralen. Ringmerkingsdata er i dag den største samlingen på museet. Museet arbeider nå i regionen sørvest med forskning, forvaltning og formidling av biologisk kunnskap. Dette representerer epoke 3 (1981- i dag).
Foto: Oddbjørn Erland Aarstad / MUST.
I Stavanger museums andre etasje, har kunstneren Arne Nøst lagd en syngende installasjon, som en introduksjon til vår naturhistoriske utstilling. Nøst har fått anledningen til å bruke preparater fra våre magasinerte samlinger og skapt Kraniumkor.
Arne Nøst sier selv om Kraniumkor:
"Oss og dyrene, pattedyrene som vi deler slektstre med er her påført menneskets stemme og øyne, hva skjer med vårt blikk når dyrenes kranium bærer vår mimikk?"
Kraniumkor bruker hodeskaller fra Stavanger museums samlinger, her tamgris. Foto: Oddbjørn Erland Aarstad.
Hva har formet barndommen fra 1125 til i dag? I utstillingen trekkes historiske linjer som viser hvordan barns liv, og våre forestillinger om barn og barndom, har endret seg.
En barndomshistorisk tidslinje tar for seg politiske, økonomiske, sosiale og kulturelle faktorer som har hatt betydning for barndommens utforming, både lokalt og nasjonalt. Samtidig kan du lære spesielt om, og sammenligne, fem utvalgte tider. I hvert tidsdykk møter du en ti år gammel jente og en ti år gammel gutt fra ulike sosiale lag. I korte filmer får du vite hvem de er, hva de må gjøre, -liker å gjøre og om sine bekymringer og fremtidsdrømmer.
Utstillingen "Tidsrommet - barndom gjennom 900 år" har historiske kulisser, lyder, lukter, film, aktiviteter, gjenstander, illustrasjoner og kostymer som skaper rammen omkring fortidens barndom.
Hvilke bekymringer hadde barn i middelalderen? Hva drømte barn om på 1880-tallet? Hvordan var det å være jente på 1960-tallet?
Blant barna du kan bli kjent med finner du Kristin og Magnus, som vokste opp i Stavanger i middelalderen:
##Stavanger Museum - Hvalskjelettet ###Verdens nest største pattedyr
I museumshagen ligger det et stort skjelett - noen tror det en en dinosaur. Det er det ikke. Det er skjelettet til verdens nest største nålevende dyr, finnhvalen (Balaenoptera physalus).
I dag er det bare blåhvalen som kan slå finnhvalen på størrelsen. Mens finnhvalen kan veie opptil 75 tonn og bli 26 m lang, kan blåhvalen kan veie opp til 100 tonn og ha en lengde opp til 30 meter.
Finnhvalen kan bli 90 år gammel, svømme i en hastighet på 15 knop (30 km/t) og dykke ned til 200 meters dyp.
Men siden finnhvalen er et pattedyr med lunger, er den avhengig av å komme opp til overflaten for å kunne puste. Den kan holde pusten opptil 15 minutter av gangen.
Finnhvalen har barder i stedet for tenner. Med bardene filtrerer den vannet for mat. Favorittmaten er krill (et lite krepsdyr), men den spiser også fisk, som sild og lodde. I løpet av et døgn spiser den opp til 3 tonn mat. Mest mat spiser den på sommerhalvåret, og tærer på spekklagret om vinteren. Om vinteren spiser den bare 10 prosent av det den gjør om sommeren.
Det finnes tre bestander av finnhval i verden: én på den sørlige halvkule, én i det nordlige Atlanterhavet, og én i det nordlige Stillehavet. På grunn av sine ulike vandringer gjennom året, møtes aldri disse tre bestandene. Atlanterhavsbestanden har tettest forekomst i havområdene mellom Island og Grønland. De liker seg i de åpne havmassene og de er ytterst sjeldne å finne langs en kyst.
Finnhvalene opptrer som regel alene, men de kan være flere i et område der det er stor tilgang på mat.
En kjip karakteristikk er å høre at en mangler ryggrad. Det er heller ikke kjekt å ikke ha bein i nesa. Overført beskriver disse begrepene en person som er feig, redd eller umoralsk. Samtidig er det selvsagt for de fleste å ha både ryggrad og nesebein.
Hvordan skjelettet ser ut kan være svært forskjellig mellom dyregrupper. Insekter og bløtdyr har utviklet et ytre skjelett. Virveldyr har utviklet et indre skjelett, som er felles for alt fra fisker til menneskeaper.
Utstillingen Inn til beinet tar oss med inn i museets samling av skjeletter som rommer et mylder av ulike former, farger og fasonger.
Skjeletter har flere funksjoner. Det gir en kroppsform. Det er robust, hardt materiale som kan beskytte hele eller deler av organismen. Det kan heles om det blir skadet og kan inneholde næringsstoffer og stamceller. Det er et festepunkt for muskler, sener, nerver o.s.v.
Miljøet dyret lever i gjør at det er i en konstant prosess med å tilpasse seg til sine omgivelser. Dette fører til at dyr kan bruke skjelett som kommunikasjonsmiddel, rustning, våpen, eller pynt.
Hovedbilde og ingressbilde (av fugleskjelett og nærbilde av insekter) er av Anne Lise Norheim. Øvrige av MUST.
##Holmeegenes - Breidablikk - Ledaal - Om Holmeegenes ###En tidskapsel med byens historieHovedhuset på den gamle eiendommen Holmeegenes i Stavanger ble bygd som lyststed i 1785. Rundt 1864 ble det bygd kombinert forpakterbolig- og driftsbygning på eiendommen. Det er denne bygningen som i dag er Holmeegenes museum. Hovedhuset ligger i Eiganesveien 56, og er i privat eie. Forpakterboligen har en arkitektur som er uvanlig i Norge, og er antageligvis bygget etter tyske forbilder. Fra 1890-tallet ble eiendommen drevet som gartneri. Eiendommen og bygningene ble fredet av Riksantikvaren høsten 2005.
Holmeegenes representerer fastfrosset byhistorie, arkitekturhistorie, hagehistorie og politisk historie. I tillegg til bygningene i seg selv, er inventaret av særlig kulturhistorisk verdi, med en stor samling gjenstander fra perioden fra 1. verdenskrig til 1950-årene.
Holmeegenes ble åpnet som museum sommeren 2020.
##IDDIS - No 90 ###Restaurert bolig fra 1836
Bli med inn i til Øvre Strandgate 90, et bolighus i Gamle Stavanger
Ved siden av IDDIS Norsk grafisk musem og Norsk hermetikkmuseum, i Øvre Strandgate No 90, ligger huset med så mange navn: Arbeiderboligen, Thilohuset, Enkesetet.
Besøk No 90 som en del av ditt besøk på IDDIS. Huset er åpent daglig i sommersesongen, og etter avtale og ved spesielle anledninger gjennom høst, vinter og vår.
Huset i No 90 er oppført i empirens stilspråk og er et glimrende eksempel på hvordan et bolighus av denne størrelsen så ut i begynnelsen av forrige århundre. Huset ble bygget i 1836 av smeden Peder Pedersen Thilo, opprinnelig fra Voss. Den samme familien bodde i huset over fire generasjoner fram til 1920.
Huset ble offisielt overdratt til Stavanger Museum av Stavanger i 1997 og åpnet for publikum i 2000 etter omfattende restaurering. Målet med restaureringsarbeidet har vært å illustrere hvordan et hus av denne typen kan ha vært innredet i to forskjellige tidsperioder. I første etasje, ca.1920, og i andre etasje, ca.1960.
Etter at hagen var anlagt, var neste trinn erstatning av gulvene, samt rørlegging og elektrisk arbeid. Samtidig var Stavanger Museums ansatte på jakt etter gjenstander som passet til miljøet og som var tidstypiske for periodene representert i huset. Det var faktisk lettere å skaffe gjenstander fra 1920-årene enn fra 1960-årene. Grunnen til dette er forståelig: I 1920 ble ting laget hovedsakelig av gammeldagse, solide materialer - særlig metall og tre – slik at de varte mye lenger enn ting laget av plast eller papp. Håndsydde broderier, for eksempel, ble tatt vare på og overført som arvegods til neste generasjon, selv om de hadde vært i bruk i mange år.
Leketøy fra 1960 var spesielt vanskelig å få tak i. Det alle meste var gått i stykker for mange år siden, og det lille som var igjen var blitt samleobjekter. Møbler, derimot, var forholdsvis enkelt å få tak i. Hussalg og brukthandlere var gode kilder til slike.
Per Inge Torkelsen var mannen bak Norsk barnemuseum i 2001. Fra 2011 har Norsk barnemuseum vært en del av Stavanger museum i Muségata.
I utstillingen Kem va det så fant på dette tullet? vises filmklipp fra historien om Norsk barnemuseum og utvalgte leker fra Torkelsens leketøysamling som han ga til museet for mer enn 20 år siden. Per Inge Torkelsen døde 22. juni i 2021.
Med utstillingen vil museet hedre Per Inge og samtidig feire at Norsk barnemuseum fylte 20 år, 24. november 2021. I 2019, på 18 årsdagen, sa han til Stavanger Aftenblad: «Eg e nok mest stolte av at eg fekk te Norsk Barnemuseum, som i disse dagar e blitt voksent, og fylle 18 år. Det va ein lange kamp, men eg fekk med meg ein deilige gjeng med positive entusiastar. Og jysses så krye me va 24. november 2001, då Anne-Cath Vestly åbna museet.»
Historien om skrift og trykkekunsten, blir du bedre kjent med i utstillingene i første etasje på IDDIS Norsk grafisk museum og Norsk hermetikkmuseum. Forstå mer om skriftspråkets betydning i samfunnet, og hvordan oppfinnelsen av trykkekunsten ble den første medierevolusjonen.
Vi forteller om hvordan ny teknologi har endret trykkekunsten og vår mediehverdag. Dette endret seg også da det ble mulig å trykke bilder, først i en farge og så i nærmest uendelig mange farger.
Kjøp museumsbillett og opplev museumsutstillingene her.
Men først og fremst møter du historien om alle etikettene (iddisane) som grafisk industri i Stavanger trykte til hermetikkindustrien. Gjennom interaktive elementer inviterer vi publikum til å leke seg og sette spor. Du kan låne audioguide i billettskranken for å få historien «på øret», eller bruke din egen smarttelefon for videoer med tegnspråktolking.
Historien om å uttrykke seg på en synlig måte starter lenge før vi fikk skriftspråk. Over hele verden har det gjennom årtusenene blitt utviklet en mengde skrifttegn, og ulike metoder og materialer til å skrive dem ned. Vi viser skriftkulturens utvikling og betydning for samfunnet helt frem til vår egen samtid, med nettbrett og andre mobile plattformer for det skrevne ord.
Den europeiske trykkekunsten utviklet seg fra midten av 1400-tallet med Johann Gutenbergs oppfinnelse av løse blytyper og typografi. Lær mer om betydningen disse oppfinnelsene har hatt i århundrene som fulgte, og om den teknologiske utviklingen av ulike trykketeknikker og -maskiner. Se hvordan trykkekunsten har spredt kunnskap, og slik vært medvirkende i utviklingen av demokrati og ytringsfrihet – et brennbart tema også i dagens samfunn. Se på skrift og typografi, og utforsk mangfoldet i trykksaker og visuelle uttrykk som ble utviklet og produsert med disse.
Her tar vi for oss den teknologiske utviklingen hvor de løse blytypene forsvinner og fotosats og data overtar, og videre til at aviser og andre trykte medier blir skjermbaserte og på ulike mobile plattformer. Hvordan har dette påvirket samfunnet, demokratiet og ytringsfriheten gjennom historien? I «mediekorridoren» utfordrer vi besøkende til å reflektere over hva vår egen mediehverdag medfører for alle oss som lever i den.
Mennesker kommuniserte med bilder lenge før skriftspråk ble utviklet, og i kjølvannet av trykkekunstens oppfinnelse ble det utviklet nye teknikker for å trykke bilder både alene og sammen med tekst. I utstillingen inviterer vi til å lære om hvordan grafiske trykk, malerier og fotografier kunne bli produsert og reprodusert. Hvordan kunne for eksempel avisene trykke fotografier i uendelig mange grånyanser når man bare trykte med svart farge? Og hva i all verden var en klisjéanstalt?
De to industrimuseene Norsk grafisk museum og Norsk hermetikkmuseum deler en felles historie: med hermetikkindustrien i Stavanger vokste det frem et stort behov for trykksaker, og det var den litografiske metoden som la grunnlaget for den sterke grafiske industrien. Men visste du at det var den tyske dramatikeren Alois Senefelder som oppfant litografiet? I utstillingen kan du se en rekonstruksjon av hans egen litografiske stangpresse. Med utgangspunkt i lokale bedrifter får du vite mer om den litografiske teknikken, og om hvordan det var mulig å produsere fargestrålende trykk fra en grå stein. Fra dette utstillingsområdet kan besøkende gå direkte videre til hermetikkmuseet.
Tilskuddspartnere og bidragsytere
Utstillingene har fått støtte fra Kulturdepartementet, Rogaland fylkeskommune og Stavanger kommune, Sparebankstiftelsen DNB, Sparebankstiftelsen SR-bank og Stiftelsen Fritt Ord.
Følg produksjonslinjen i hermetikkfabrikken. I lokalene til Norsk hermetikkmuseum kunne det tidligere jobbe mer enn 100 personer. Tusenvis av hermetikkbokser med sardiner gikk ut herfra da fabrikken var i drift.
Fortsatt kan du kjenne lukten - og oppleve stemningen fra den gang røyking og legging foregikk her.
Ved å følge produksjonslinjen får de besøkende et innblikk i de ansattes arbeidsoppgaver. Utstillingen viser endringene fra den tiden alt ble gjort for hånd, til masseproduksjon med hjelp av maskiner. Maskinene ble i stor grad utviklet og bygget i Stavanger.
Prøv selv, hvordan det kan ha vært å jobbe med å legge små fisk i boks. Her jobbet arbeidere på akkord. Det måtte gå fort!
En søndag i måneden og tirsdager og torsdager gjennom sommeren kan du selv smake - og lukte - nyrøkt brisling. Verdt en museumstur i seg selv.
Bidragsytere
Utstillingen har fått støtte fra Bergesenstiftelsen, Christian Bjelland og King Oscar.
Opp trappen, i museets andre etasje, her finner du et spennende sted!
I Trykkeriet kan du oppleve bredt utvalg av gamle trykkpresser, blant annet håndtrykkpressen fra ca. 1850 og hurtigpressene fra Johannisberg og Heidelberg. Etasjen er innredet som et trykkeri, med håndsetteri, settemaskiner, trykkpresser, ombrekning og utskytning, korrektur og ikke minst bokbinderi. Her kan du møte håndverkene i arbeid, med kunnskap om verktøyene, maskinene, tradisjonene og prosessene.
På IDDIS arbeider en museumstrykker som har kunnskap om maskinene og kan demonstrere den praktiske bruken av dem. Følg med på iddis.no for aktiviteter, kurs, workshops og andre inspirerende og praktiske verksteder som du kan være med på.
Besøk Trykkeriet som en del av ditt museumsbesøk. Det er inkludert i inngangsbilletten.
Maskinene holdes ved like og driftes av Venneforeningen for Norsk grafisk museum, og vil ved oppsatte tider være tilgjengelig for demonstrasjon.
Tilskuddspartnere og bidragsytere
Utstillingen har fått støtte fra Kulturdepartementet, Rogaland fylkeskommune og Stavanger kommune, Sparebankstiftelsen DNB, Sparebankstiftelsen SR-bank og Stiftelsen Fritt Ord (bevilgningen fra Fritt Ord brukes særlig til utstillinger og formidlingsopplegg om ytringsfrihet og demokrati).
Til alle tider har havna vært et viktig sted i Stavanger. Her har mennesker, varer og fartøy hatt sitt tilholdssted gjennom oppturer, nedturer og omstilling. Havna har gitt ly for været, vært en arbeidsplass for mange, en handelsplass fylt med varer fra hele verden, et møtested og et stopp på reisen ut i verden.
Gjennom utvalgte personer forteller utstillingen om perioden fra middelalderen til i dag. I møte med sjørøver Elise, ekteparet Hans og Henrica, drengen Thomas og telegrafisten Frida blir du kjent med både deres historier, men også byens historie..
Stavangers identitet har vært nært knyttet til byens skipsflåte. De ulike fartøyene har fraktet mennesker og varer over hele verden og knyttet oss tettere sammen. Hvilke varer har blitt fraktet til og fra byen?
I mediebordet kan du utforske kart over byen fra 1700-tallet til i dag. Hvordan har byen utviklet seg, og hvilke aktiviteter har foregått her? Her kan du dykke ned i lag på lag med bilder av byen, folk, båter og bedrifter.
Hjemmehavn Stavanger er en den av 900-årsjubileet Stavanger2025. Utstillingen er støttet av Stavanger2025, Inge Steensland stiftelse og Klosters legat.
Les mer om Stavanger2025 her.
##Holmeegenes - Breidablikk - Ledaal - Digital utstilling ###Opplev samlingen til Holmeegenes!Bolighuset og driftsbygningen på Holmeegenes har i tillegg til bygningene i seg selv, et inventar av særlig kulturhistorisk verdi, med en stor samling gjenstander fra perioden 1. verdenskrig til 1950-årene.
Samlingen består av mer enn 2500 gjenstander inkludert over 500 fotografier.
På Digitalt Museum kan du oppleve hele samlingen!
Historielaben holder til i 2. etasje og inviterer publikum til å bli bedre kjent med tre hovedtema. Her møter man Historier fra havet, Arkeologi under vann, og Sjøhusene som byens ansikt mot havet.
Rommet i seg selv forteller også flere historier, som bygningshistorie, havnehistorie og byhistorie.
Besøkende kan se film og studere hva arkeologene har funnet under feltarbeid i Vågen, spille spill, tegne og fargelegge, bygge med klosser, eller sjekke ut lesehyllen vår.
Hva heter den svarte fuglen i hagen? Hva er en admiral? Finnes det oter i Rogaland?
Så mange spørsmål! I utstillingen Vår natur? kan du finne svar.
Gjennom forskning, kunnskap, humor og lek ønsker vi å inspirere deg til å lære mer om den lokale naturen og naturmangfoldet i den. Det er bare gjennom kunnskap om hva vi har, at vi blir klar over hva vi kan miste.
Naturen i Rogaland er svært spennende! Variasjonen i landskapet, fra vestlandske fjell til sørlandsk skjærgård, gir uttrykk gjennom mange naturtyper og stor artsrikdom.
Rogaland assosieres ofte som et fylke som satser på næring og har en befolkningstetthet som er blant de største i landet. Satsingen på utvikling og bruk av naturressurser har en bakside ved at naturen bygges ned. Vi må ta på oss forvaltningsoppdrag som naturen selv har løst tidligere, blant annet gjennom å ikke tillate store rovdyr i Rogaland. Som konsekvens har vi svært manipulerte økosystemer.
Trenger vi naturen? Trenger naturen oss?
Kom på museet og utforsk naturen vi har rundt oss, bli glad i den og bli inspirert til selv å dra ut og oppleve og ta vare på naturen.
Hva finnes i fjorden, på fjellet eller under søppeldunken i bakgården din?
Utstillingen Vår natur? er realisert med støtte fra Kultur- og likestillingsdepartementet, Stavanger kommune ved 900-årsjubileeet Stavanger 2025, Forus Næringspark og Sparebankstiftelsen SR-Bank. Design: Expology.
Bestemmer nebbet og hvordan det ser ut hva fuglene spiser? Dette spørsmålet utforskes i utstillingen «Rett i nebbet» hvor rundt 50 arter er grupperte etter hva de spiser. Preparatene kommer fra taksidermist Halvard Helgø sin samling. Så ta turen på Stavanger Museum og døm selv om nebbet bestemmer hva fuglen spiser.
Fugler med fisk på menyen.
Museumsdyr er formidling av naturhistorie, kultur og kunst
Naturen går sin gang og liv tar slutt. Å ville ta vare på det levende for ettertiden har lange kulturelle tradisjoner. I enkleste form som graver og minnestøtter til minne om de som har forlatt oss. Mer avansert i sivilisasjonen i gamle Egypt, hvor både mennesker og dyr ble balsamerte i gravkamre. I dag er det spesielt å ha avdøde slektninger i hus, men det er vanlig å ha utstoppede dyr. De utstoppede dyrene vil ha betydning som kunstutrykk eller som et minne på gode opplevelser.
Er de ekte?
Utstopping av dyr er en møysommelig prosess. Først må dyret flås, og alt av bløtvev, som kjøtt- og fettrester, må fjernes. Skinnet garves og renses før det kan settes sammen rundt en modell. Det blir satt i falske øyne og tenner. Til slutt formes dyret slik at det ser livaktig ut. Så dyrene er ekte, men det er flere ting på dyrene som ikke er ekte. Taksidermi betyr «å bevege hud».
Spurvehauk midt i prosessen av å bli utstoppet.
Naturvitenskapelige formidlingsobjekter og kunst samtidig?
Taksidermisten må besitte en sjelden kombinasjon av inngående zoologiske kunnskaper, god estetisk sans og er oppdatert på materialteknologi. Dyret skal se livaktig ut og formidle dyrets levesett eller funksjon. For eksempel kan en kongeørn stoppes ut i jaktpositur, hvor de stuper ned mot et bytte i over 300 km/t. Taksidermister har konkurranser hvor de kan delta med preparater og vinne anerkjennelse for kunsten sin. I tillegg må materialene som brukes ha svært god holdbarhet.
Taksidermisten
Taksidermisten ønsker å bevare ting for ettertiden, men står selv i fare for å forgå. Antallet taksidermister er nedadgående, og dette kunstutrykket står således i fare for å forsvinne. Men selve preparatene vil stå seg i lang tid. I miniutstillingen «Rett i nebbet» stiller vi ut preparater som er preparerte av Halvard Helgø, som representerer kombinasjonen kunst og natur.
Her er Halvard i ferd med å preparere en vendehals (Jynx torquilla). Målet er å gjøre fuglene så naturtro som mulig.
Hvordan bli taksidermist?
Høres det spennende ut å bli taksidermist? Taksidermist er en vernet yrkestittel og man blir autorisert av Miljødirektoratet. Det er få taksidermister som utdannes, men muligheten i Norge er gjennom fire år i lærebedrift og svenneprøve. For mer informasjon kan nettsidene til Norsk Taxidermist Forbund besøkes.
Den byhistoriske utstillingen Mitt Stavanger forteller Stavangers 900 år lange historie, fra 1125 og fram til vår tid – og kanskje peke litt inn i framtiden også? Stavanger feiret Domkirkens og byens 900-årsjubileum i 2025. Jubileumsutstillingen var en viktig del av dette jubileet - og du kan oppleve utstillingen til november 2026.
I utstillingen blir du med på en tidsreise hvor mennesker og gjenstander som forteller hvordan det har vært å bo i Stavanger gjennom tidene. Hvordan var livet i Stavanger på 1200-tallet? Eller på 1500-tallet? Og hva er viktig for oss som bor her i dag? Utstillingen vil utforske hva mennesker har vært opptatt av tidligere. Hva har de tenkt på, drømt om, vært redd for, arbeidet med? Hvilke gjenstander var viktige for dem og hvorfor?
Prosjektlederne Mette Tveit og Kristoffer H. Endresen har hatt et stort team av museumskolleger og eksterne samarbeidspartnere med seg i arbeidet med utstillingen som fyller hele tredje etasje på Stavanger museum.
Helt unikt er samarbeidet med samtidskunstnere som har hatt ansvar for å skape hvert sitt utstillingsrom, for hvert sitt århundre.
Maiken Stene har skapt rommet om 1100-1200-tallet. John Raustein har jobbet med 1300-1400-tallet, Marit Victoria Wulff Andreassens verk fyller rommet med historien om 1500-1600-tallet. Nils-Thomas Økland har skapt 1700-tallet, Arne Nøst har utformet rommet som tar oss med til 1800-tallet. Elin Reboli Melberg er kunstneren som har jobbet fram 1900-tallsrommet og Linda Lamignan har skapt 2000-tallsrommet.
Mellom rommene skal publikum reise i tid. Illusjonen skapes av lysdesigner Thomas Bendiksen. Som en rød tråd gjennom det hele er Nils Henrik Asheims komposisjon.
Noen kan synes at lyden er litt høy noen steder. Lydbildet varierer fra rom til rom og går i sekvenser.
Jubileumsutstillingen er støttet av Inge Steenslands stiftelse, Sparebankstiftelsen SR-Bank, Stavanger 2025 og Kulturdirektoratet.
Les mer om 900-årsjubileet, Stavanger 2025 her.
##Stavanger Kunstmuseum - Samlingsutstillinger ###Utstilte verk fra museets samlingerMuseet viser til enhver tid et utvalg verk fra egne samlinger.
Les om våre samlingsutstillinger og vårt digitale formidlingstilbud Kunst i 360°, under:
##Utstein Kloster - Miserabiles Personae ###Magnus Lagabøter og de svake i samfunnetVåren 2025 flyttet utstillingen Miserabelis personae – de svake i samfunnet, Kong Magnus Lagabøters Landslov av 1274 inn i Abbedens hus på Utstein kloster.
Utstillingen har vært på en lang reise, i inn- og utland, siden den ble vist første gang i Petrikirken i Stavanger tilbake i 2016. Siden den gang har utstillingen som Stavanger museum ved Norsk Barnemuseum har utviklet, sammen med dyktige fagfolk som rettshistorieprofessor Jørn Øyrehagen Sunde og historieprofessor Erik Opsahl og designer Ståle Odland, vært på vandring. Fra Stavanger til Bergen, Aga i Hardanger, Shetland, Frosta i Trøndelag, Gulen i Sogn, Uvdal, Eidsvoll, Moster, Alta og til Domkirkeodden i Hamar. Nå skal den altså finne veien tilbake til Stavanger-regionen og vises på Utstein kloster.
Magnus Lagabøter og Utstein kloster
Magnus Lagabøter har en spesiell tilknytning til Utstein kloster, da han fikk Ryfylke i len av sin far. Det er sannsynlig at Utstein var hans kongsgård. I 1274 innførte han den første landsdekkende lovboken for hele landet, som styrket kongens kontroll og skapte en mer enhetlig rettsstat. Loven hadde bestemmelser som særlig skulle beskytte de svake i samfunnet «Miserabiles Personae», det være seg kvinner, barn og fattige.
Utstillingen er laget av Norsk Barnemuseum, og er tilpasset barnefamilier. Gjennom utstillingen følger vi Kristin og Magnus på 10 år som bor i Stavanger i middelalderen. Kristin er en fattig tjenestejente mens Magnus er en rik prestesønn. Gjennom film, tegneserier og aktiviteter får publikum et innblikk i hvordan barns liv kunne være på 1200-tallet. I underetasjen finnes flere kjekke aktiviteter og leker for barn. Her kan de kle seg ut, spille spill fra middelalderen, prøve å svøpe en babydukke, og mye mer.
Her kan du lese mer om Landsloven og utstillingen: Utstillingen "Miserabiles personae" om landsloven til Utstein kloster - Stavanger Museum
##Holmeegenes - Breidablikk - Ledaal - Om Ledaal ###Fra lystgård til kongeboligLedaal er en vakker herregård i en stor park ved Eiganesveien. Den ble bygget som lystgård for den velstående Stavanger-familien Kielland i årene 1799-1803. Byggherre var Gabriel Schanche Kielland, eieren av et av landets største handelshus. Huset ble opprinnelig brukt som sommerbolig og lystgård, men ble etter hvert familiens helårsbolig. Husets er i nyklassisistisk arkitektur, med danske forbilder. Interiøret gjenspeiler i stor grad datidens nyklassisistiske idealer inspirert av antikkens formspråk.
Etter Gabriel S. Kiellands tid gikk eiendommen i arv i familien. Den kjente dikteren og politikeren Alexander L. Kielland var oldebarnet til Ledaals byggherre. Forfatteren bodde aldri selv i huset, men hørte til gjestene i selskapslivet som fant sted her. I Kiellands romaner kan man kjenne igjen trekk både fra herregårdslivet, selve bygningen og personer med tilknytning til Ledaal.
Bygningen har vært i museets eie siden 1936. Fra 1949 har Ledaal hatt status som kongelig residens i Stavanger. Ledaal gjennomgikk en omfattende restaurering rundt årtusenskiftet, og fungerer i dag som museum, kongebolig og representasjonslokale for Stavanger kommune.
##Holmeegenes - Breidablikk - Ledaal - Opplev tre vakre museer ###Holmeegenes, Breidablikk, LedaalLangs Eiganesveien ligger tre vakre, historiske hus, som i dag er museer. Besøk dem hver for seg eller gå fra det ene til det andre og opplev historien til Stavangers velstående familier.
Ledaal i den store parken langs Eiganesveien ble bygd som lystgård og sto ferdig i 1803. Den velstående Stavanger-familien Kielland var byggherre og huset var i Kiellandfamiliens eie til 1936. Da overtok Stavanger museum bygningene, og siden 1949 har Ledaal også hatt status som kongebolig i Stavanger. Stavanger kommune kan bruke Ledaal til representasjon. Festsalen og bysalen på Ledaal er stemningsfulle og vakre rom, med tapet, gardiner og møbler som vitner om fordums rikdom og klasse.
Breidablikk, rett over veien for Ledaal, er den overdådige sveitservillaen bygget av handelsmann og politiker Lars Berentsen. Herskapsboligen sto ferdig i 1882 og var i familiens eie til 1965. Breidablikk har et svært innholdsrikt interiør. Stuene, salongene, bibliotek, kjøkken og soverom er vel utstyrt og intakt. Breidablikk har vært museum, åpent for publikum siden 1975.
Holmeegenes er en spennende og bemerkelsesverdig eiendom. Her er våningshus og låve bygget i ett, og bygningene er kledd med teglstein. Holmeegenes ble først bygd som lystgård for deler av Kielland-familien, som også hadde tilhold Ledaal. De eldste bygningene er fra slutten av 1700-tallet, men eiendommen slik den står i dag er fra 1864. Bolighus og driftsbygning sammenføyd på denne måten, er uvanlig i Norge. Her har det vært drevet gartneri fra 1890-tallet til utpå 1900-tallet.
Et besøk på Holmeegenes er som en tidsreise gjennom hele 1900-tallet. Her er interiører og gjenstander tatt vare på og gir liv til byhistorien, arkitekturhistorien, hagehistorien og politisk historie i Stavanger. Bygningene har høy kulturhistorisk verdi og er fredet. Holmeegenes ble åpnet som museum i 2020.
Holmeegenes leies også ut som selskapslokale.
##Holmeegenes - Breidablikk - Ledaal - Om Breidablikk ###Redervilla fra 1880-åreneHerskapsboligen Breidablikk ble bygget av skipsreder, handelsmann og politiker Lars Berentsen (1838-1896). På slutten av 1800-tallet var han blant de mest velstående borgere i Stavanger, og ønsket seg en representativ bolig som ikke stod tilbake fra naboeiendommen Ledaal. Han engasjerte derfor en av landets mest anerkjente arkitekter, Henrik Nissen i Kristiania, til oppdraget. Boligen stod ferdig i 1882, og var i familiens eie til 1965.
I 1954 stilte Olga Berentsen eiendommen til rådighet for et legat som skulle "søke å bevare de parkmessige anlegg på Breidablikk og slektens gamle hjem der, med et utstyr og inventar som har fulgt det i mine søskens og mine foreldres generasjon til minne om en svunden kulturperiode i byen".
Ved Olga Berentsens bortgang i 1965 overtok Stavanger kommune ansvaret for parkanlegget, mens Stavanger museum fikk ansvaret for huset som åpnet for publikum i 1975. I dag er den vakre redervillaen åpen for publikum i sommersesongen, og for skoleklasser hele året.
##IDDIS - Bibliofilia ###En utstilling om kjærlighet til bøker“Don't judge a book by its cover” heter det på engelsk. Men i utstillingen Bibliofilia er det nettopp det vi gjør. For har du noen gang tenkt på hvordan en bok er satt sammen? Er den limt eller sydd i ryggen? Er omslaget av papp eller kanskje skinn? Er det en maskin eller en håndverker som har laget den?
Besøk IDDIS og opplev Bibliofilia. Museumsbillett eller årkort kjøper du her!
I utstillingen Bibliofilia kan du lære mer om bokbindingens historie og endringene som har skjedd i faget. Du kan se eksempler på ulike typer innbindinger, alt fra kunstnerbøker og deluxe innbindinger fra de siste årene, til unike innbindinger laget av pergamenter fra 1400-tallet.
Du kan også få prøve deg på håndverket selv!
Bibliofilia: kjærlighet for bøker [fra gresk biblion 'liten bok'; og philia 'kjærlighet'].
Utstillingen er realisert med støtte fra Sparebankstiftelsen SR-bank.
Drøm deg vekk til Stavanger for 100 år siden i Stranden Colonial.
Stranden Colonial er Stavanger maritime museums nyeste formidlingstilbud, butikk og kafé, og åpnet for første gang sommeren 2025. Her kan du kikke på spennende kolonialvarer, handle gammeldagse godterier og sette deg ned med en kopp te eller kaffe i den lille tesalongen. Samtidig får du et levende og autentisk inntrykk av byliv, handel og kafékultur, slik det kan ha artet seg i Stavanger ved begynnelsen av 1900-tallet.
Nedre Strandgate anses i dag som en rolig bakgate, men for over 100 år siden var dette en av Stavangers travleste handlegater, og her lå det handelsgårder med både butikker, kontorer og leiligheter på rekke og rad.
Bygningen til Stavanger maritime museum var nettopp en slik handelsgård. Og mens hovedinngangen til museet ligger på forsiden ut mot Vågen, har vi nå åpner opp "baksiden" med Stranden Colonial.
Stranden Colonial kan besøkes hver dag i museets åpningstid i sommersesongen fra 5. juni til og med 21. september.
Havnebyen Stavanger har importert eksotiske varer fra utlandet i hundrevis av år. Kaffe, te, tobakk, sukker og vin ble seilt inn på skip fra fjerne land, veid opp og solgt i butikker i sentrum.
Ved inngangen til 1900-tallet var Nedre Strandgate en av byens travle handelsgater med mange kolonialbutikker, forretninger som solgte både lokale dagligvarer og eksotiske saker fra «koloniene» i andre verdensdeler.
Kolonialene forsynte folk med det meste av det de trengte. I selskapslivet ble kaffe, te og sjokolade servert til vaniljeduftende kaker, og julebaksten ble ikke den samme uten sirup, kardemomme og kanel. Melk, erter, mel og gryn, ble også målt og veid opp. I tillegg var kolonialene møtesteder hvor folk delte siste nytt.
05. jun. 2026 - 21. sep. 2026 ##Stavanger Maritime Museum - Spikking på kaien ###«Alle kan skjera i tre. Alle kan spikka på ein pinne. Alle har spikka på ein pinne. Alle har kjent koss det kalde stålet i kniven skjer sin kvitslipte egg gjennom den varme veden i livets tre. Det er liv og død, kultur mot natur, slik har alle kjent det, når handa krummar seg og rip om skaftet.»
- Kjartan Fløgstad
Trearbeid og kystliv har tette forbindelser: Det var ved hjelp av treet vi erobret havet. Ved å spikke på kaien, holder vi liv i dette kulturhistoriske båndet mellom treet og vannet.
Spikking og treskjæring er en fritidssyssel med lange tradisjoner. Få praktiske hobbyer kan være like engasjerende for barn som for godt voksne.
I utstillingen finner du ulike figurer spikket i tre, samt et utvalg trearbeider fra museets samlinger. Bli kjent med ulike treslag og metoder innenfor treskjæring.
Figurene i utstillingen er resultatet av et felles spikkeprosjekt blant figurskjærere i Sverige og Norge, der temaet er “Kyst og kystliv”. Initiativtaker er Rune Hjelen, i samarbeid med Museet Kystens Arv. Prosjektet startet i 2022 og har siden vært på vandring langs kysten.
Målet med prosjektet er å formidle og øke interessen for figurskjæring og spikking som en del av håndverkskulturen vår.
Takk til 20 bidragsytere fra Sverige og Norge.
Mina Askestad, Kristiansund
Kjell Ove Brun, Trondheim
Jens André Eidet, Vennesla
Eli Enerstvedt, Nore og Uvdal
Eivind Falk, Lillehammer
Arve Ulrik Fjeldberg, Hitra
Knut Gjessing, Alver
Rune Hansen, Steinkjer
Håvard Haugland, Kristiansand
Finn Arne Søberg Havnes, Trondheim
Rune Hjelen, Trondheim
Lasse Askelund Kongsdal, Trondheim
Geir Larsen, Ullensvang
Kjell Musland, Kvinnherad
Tom Nilsson, Lysekil (Sverige)
Jostein Roge, Steigen
Tor Morten Solem, Malvik
Jostein Tvedt, Stavanger
Arnold Vågen, Karmøy
Hans Gøran Åkers, Falun (Sverige)
02. okt. 2025 - 31. des. 2026 ##Stavanger Museum - En samling bønner ###Virtuell utstillingEn virtuell fotoutstilling av Marie von Krogh.
Hvor er det plass til bønn i en by og et land som tilsynelatende strutter av tilfredshet og lykke?
Der offshoreinstallasjonene har reist seg mens bedehusene har stengt dørene, og der influensere har banet seg vei til den virtuelle prekestolen og samler tilhørerskarer predikantene bare kan drømme om?
Dokumentarfotograf Marie von Krogh har søkt seg dit bønnelivet utspiller seg i dag. I hverdagslivene våre. I messe og forsamlingshus. På speidertur og på sengekanten. Men også i kriser og sorg. I livsomveltende hendelser og eksistensielle vakuum.
Cory Arcangel er en av de internasjonalt mest profilerte kunstnerne innenfor digitale teknologier og internettkunst. Helt siden han hacket en Super Mario spillkassett i 2002 og laget videokunst av den, har han bidratt til å løfte internettalderens teknologier inn i kunstverdenen. Han er kjent for å hacke teknologiske systemer for å kommentere på absurde og humoristiske sider ved digitale kulturer og mediefenomener, og hvordan disse former våre handlingsmønstre.
Med en utdannelse innenfor musikk og en bakgrunn i hackermiljøer i internettets spede begynnelse, spenner Cory Arcangels kunstnerskap fra performance, musikk og video til maleri, tegning og grafiske trykk. Han bearbeider digitalt materiale med strategier hentet fra den historiske avantgarden. I tråd med internettets sammensmeltning av kulturelle uttrykk, blander han elementer fra den såkalte høykulturen med populærkulturelle fenomener. Kunstneriske samarbeid er en integrert del av hans praksis, på lik linje med selvpublisering, åpen tilgang og sjangeroverskridelse.
Utstillingen Family Office er Cory Arcangels første separatutstilling i Norge. Den er en mønstring av de siste ti årene av hans kunstnerskap, en periode han har vært virksom i og fra Stavanger. Utstillingstittelen henviser til kunstnerens kombinasjon av familieliv og arbeidsliv i den aktuelle perioden, men åpner også for refleksjoner omkring globale fenomener knyttet til teknologi, makt, merkevare og kapital.
Family Office inkluderer flere nye verk og viser bredden i Arcangels produktive kunstnerskap, som beveger seg med uanstrengt integritet mellom populærkulturens ulike uttrykk og sjangere. Samarbeid med moteskaperen Phoebe Philo og musikkprodusenten Oneohtrix Point Never vises side ved side med verk som utforsker det estetiske potensialet i digitale bildebehandlingsprogrammer, samt sirkulasjonen av bilder, fenomener og estetiske idealer på internett.
I 2014 grunnla han Arcangel Surfware, et «ikke-ambisiøst livsstilsmerke” som fører klær og andre ting for å surfe på internett. Året etter flyttet Cory Arcangel til Stavanger. Siden har han i økende grad inkorporert lokale aspekter i sitt kunstnerskap, både gjennom verksproduksjon, materialer, kunstneriske samarbeid og tematikk.
Sentralt i utstillingen er en rekonstruksjon av en kunstnerbutikk som Cory Arcangel drev på Storhaug i Stavanger i perioden 2018-2019. Arcangel Surfware Flagship var et kunstprosjekt; et eksperimentelt studio, visningsrom for kunst og butikk for hans kommersielle merkevare Arcangel Surfware. Prosjektet lekte med ideer om sentrum og periferi, og utfordret internetthandelens tids- og stedsmessige tilgjengelighet ved at kunstneren selv betjente butikken i de begrensede åpningstidene. Med støtte fra Inge Steenslands stiftelse ble butikken kjøpt inn til Stavanger kunstmuseums samling i 2024 og vises nå for første gang som en installasjon.
Cory Arcangel benytter seg av strategier som appropriasjon, dekonstruksjon, postproduksjon og re-kontekstualisering, og viser hvordan vi kan være aktive agenter i en tid preget av økt teknologisering og begrensning. Som en digital arkeolog undersøker han strukturene, og hacker både billedspråket og funksjonene, til programvare, videospill, sosiale medier og maskinlæring. Internettfenomener er ferskvare og interessen for utdatert teknologi og estetikk gir verkene et nostalgisk preg. Arcangel er også drevet av en arkivisk impuls og har bidratt til å samle, ordne og publisere andre kunstneres verk, som for eksempel Tony Conrad (1940-2016) og Michel Majerus (1967–2002).
Utstillingen skal også vise flere av kunstnerens performative verk, og vil strekke seg ut i byen. Verket Hail Mary – en komposisjon for klokkespill – vil fremføres i den nyrestaurerte Domkirken i Stavanger, som har Nordens eldste klokkespill fra 1925 og Norges største med sine 49 klokker fordelt på fire oktaver. Cory Arcangels samarbeid med vokalisten og komponisten Stine Janvin om tradisjonelle strikkemønster i verket Identity Pitches er også inkludert i utstillingens rike sideprogram.
Cory Arcangel (f. 1978, Buffalo, New York) er kunstner, komponist, kurator og entreprenør. Han har bakgrunn innenfor klassisk gitar og studerte musikkteknologi ved Oberlin musikkkonservatorium i Ohio. Arcangel har en betydelig internasjonal karriere og har tidligere hatt separatutstillinger ved Migros Museum für Gegenwartskunst (2005), Hamburger Bahnhof (2010), Barbican (2011), Reykjavik Art Museum (2015) og HEART Herning Museum of Contemporary Art (2014). I 2011 var han den yngste kunstneren som fikk en heletasjes separatutstilling på Whitney Museum of American Art i New York. I høst ble boken «The Cory Arcangel Hack: Digital Culture and Aesthetic Practise», skrevet av den norske medieforskeren Eivind Røssaak, utgitt på MIT Press.
Utstillingen vil ledsages av en rikt illustrert publikasjon med tekster av Cory Arcangel, Caroline Busta og Lil Internet/New Models, Eivind Røssaak og Helga Nyman. Publikasjonen designes av Studio Bergini, redigeres av Hanne Beate Ueland og Helga Nyman, og utgis av forlaget König.
Hovedbilde:
Cory Arcangel. Photoshop CS: 84 by 192 inches, 300 DPI, RGB, square pixels, default gradient "Spectrum", mousedown y=12100, x=0, mouseup y=12100, x=57537; tool "Wand", select y= 12100, x=16324, tolerance=138, contiguous=on; default gradient "Spectrum", mousedown y=24300, x=26379, mouseup y=12100, x=9806, 2019. Chromogenic print. Gjengitt med tillatelse fra kunstneren og Galerie Thaddaeus Ropac.