Intenst arbeid for å sikre "Sørover"

Teppet "Sørover" kan nå oppleves på Stavanger kunstmuseum. Teppet kom til Norge i vår - for aller første gang siden tidlig på 1900-tallet - og var en del av den store Frida Hansen og Kitty Kielland-utstillingen Fra røttene på Stavanger kunstmuseum i sommer.

Veien tilbake til Stavanger har vært lang og hemmelighetsfull. "Sørover" har levd farlig.

Dukket opp i kontainer

Det ble kjøpt direkte fra Frida Hansen til Berthe Aske-Bergh. Stavanger-kvinnen hadde utvandret til USA, men før det var hun elev hos Hansen. I USA brukte Aske-Bergh teppet "Sørover" som eksempel på norsk vevkunst i verdensklasse, blant annet i foredrag og avisartikler. Siste kjente offentlige visning av teppet "Sørover" var ved Brooklyn Museum i New York i 1931. Siden forsvant teppet, og det ble betraktet som tapt.

Så dukket det opp - i en søppelkontainer - hos en avdød antikvitetshandler i Maine for noen få år siden. Teppehandler Peter Pap håndterte dødsboet og fant signaturen til Frida Hansen. Nå er det han som forhandler teppet på vegne av eieren. Stavanger kunstmuseum har "Sørover" til låns fram til midten av november.

-Vi jobber intenst for å greie å reise midler slik at "Sørover" kan bli i Norge, sier avdelingsdirektør ved Stavanger kunstmuseum, Hanne Beate Ueland.

-Hører hjemme her

Tiden er knapp og det store Frida Hansen-verket har en anslått verdi på ca. 7,5 millioner norske kroner.

Forfatteren Linn Ullmann har engasjert seg sterkt for å sikre "Sørover" på norske hender. Hun jobber nemlig med et omfattende bokverk om kvinnelige kunstnere. I fem bøker skal ti kvinnelige kunstnere løftes fram, blant annet om Frida Hansen. Arbeidet med boken har ført Ullmann inn i jakten på et annet av hennes tepper som man frykter er gått tapt, "De fem kloke og de fem dårlige jomfruene" fra 1900.

Stavanger kunstmuseum har søkt stiftelser om støtte til innkjøp av dette monumentalverket av Frida Hansen, privatpersoner er også forespurt om å bidra.

-Vi håper i det lengste det kan finnes en løsning. "Sørover" er et stykke norsk kulturarv. Det er vevd av garn farget av planter fra Jæren og Ryfylke. Vi opplever at det bør høre hjemme her, sier Hanne Beate Ueland som jobber hardt med å prøve å sikre finansiering for kjøp av det vakre teppet.