Bill Viola

Siden starten av 1970-tallet har Bill Viola (f. 1951) utforsket de tekniske og estetiske mulighetene i video som kunstform. I et figurativt formspråk og med stor oppmerksomhet på forholdet mellom bilde, lyd, rom og betrakter, utforsker han åndelige, filosofiske og psykologiske temaer. Kunstverkene tar for seg ideer knyttet til liv og død, forholdet mellom vår indre og ytre verden – det synlige og det usynlige.

Vannets symbolikk er stadig tilbakevendende i Violas kunstnerskap, både som rensende og som ødeleggende naturkraft. I Tristan’s Ascension (The Sound of a Mountain Under a Waterfall) (2005) er vannet et kraftfullt virkemiddel med sterke symbolske undertoner. Verket er en del av Tristan-prosjektet, en serie videoverk laget til en nyoppsetning av Richard Wagners opera Tristan og Isolde (1857-59). Operaen er basert på fortellingen om Tristan og Isoldes umulige kjærlighet, som har røtter tilbake til 1100-tallet.

Man Searching for Immortality / Woman Searching for Eternity (2013) er en lydløs videoinstallasjon i to kanaler. Den nakne kroppen har hatt en sentral posisjon gjennom kunsthistorien, men vises ofte i en idealisert form. Alderdom og kroppslig forfall er tabubelagte temaer i vår kultur. Gjennom dette verkets enkle, men poetiske natur introduserer kunstneren problemstillinger som berører selve kjernen i vår eksistens.

Chapel of Frustrated Actions and Futile Gestures (2013) består av ni skjermer med separate lydkanaler. Hver video skildrer dagligdagse aktiviteter som utføres i en langsom, jevn rytme. Videoene er loopet slik at handlingene tilsynelatende aldri tar slutt. Den rituelle utførelsen av de nytteløse gjentakelsene trekker dagliglivets innhold i tvil og stiller spørsmål ved betydningen av livets materielle sider.

Alle verk er deponert av Tone Veen og Tor Dagfinn Veen.