Den forbudte skogen

Les utstillingsguiden med verksinformasjon om alle kunstverkene i utstillingen

Da Andreas Siqueland (f. 1973) ble invitert til å skape nye arbeider i tilknytning til kunstverk fra Halvdan Hafstens samling, valgte han å ta utgangspunkt i samleren og samlerens hjem. Hafstens bolig på Grefsen i Oslo var malerienes hjem frem til de ble gitt i gave til kunstmuseet i Stavanger. I utstillingen Den forbudte skogen blir rommet mellom det private og det offentlige et omdreiningspunkt for å se nærmere på de ulike kunstnerskapene og hvilken rolle de spiller i dag. Utstillingen poengterer at museet også er et scenografisk rom hvor vår opplevelse av sted knyttes til arkitektur og beliggenhet, såvel som vår egen tilstand.

Siqueland har over flere år utforsket maleriets relevans gjennom landskapsmaleriet. Spesielt har han vært opptatt av relasjonen mellom maleriet og geografiske steder og undersøkt hvordan forholdet til omgivelsene påvirker den kunstneriske prosessen. I større installasjoner understrekes denne relasjonen ved at verk vises lag på lag. Disse romlige verkene har blikket vendt mot betrakteren som befinner seg omringet av maleriet og blir en aktør i et landskap utenfor seg selv. Denne type omvendte blikk har Siqueland brukt for å rette søkelyset mot de forandringer som skjer i og utenfor oss selv når landskapet rundt oss forandres.

Flere av kunstnerne i Halvdan Hafstens samling hadde sterk tilknytning til stedet de vokste opp eller virket som kunstner. Kai Fjells (1907-89) oppvekst i Lier preget hans kunstnerskap hvor morsrollen og relasjonen mellom indre og ytre rom inngikk i hans symbolverden. Harald Dal (1902-72) utforsket kubismen i relasjonen til naturen på Nesodden der han bodde og arbeidet. Enebakks bonde- og skogbruksmiljø satte sitt tydelige preg på Erling Engers (1899-1990) motivkrets. Thorbjørn Lie-Jørgensens (1900-61) tilknytning til skjærgården utenfor Lillesand var utgangspunkt for mange av hans malerier. Ragnar Kraugerud (1909-87) hentet inspirasjon fra sin oppvekst på familiegården på Tanum i Bærum. I flere av Arne Ekelands (1908-94) politiske malerier kjenner vi igjen miljøet på Eidsvoll hvor han bodde og arbeidet. Reidar Aulie (1904-77) var interessert i enkeltmenneskets skjebne og malte ofte situasjoner fra et urbant rom i sitt hjemlige Oslo. Alexander Schultz (1901-81) kommer tett på motivet, om det er fra Røa hvor han bodde, eller i bilder fra Italia og Frankrike.

Hva betyr disse nære relasjonene for oss som ser bildene i dag? Kan maleriene i Halvdan Hafstens samling si oss noe vesentlig om vår egen tilknytning til oss selv og våre omgivelser? Kanskje må vi se forbi det gjenkjennelige? Stedet i bildene oppfattes å danne utgangspunkt for det egentlige budskapet i bildet, som ofte er en åpning til et psykologisk rom. Det er slike refleksjoner som igangsatte arbeidet med denne utstillingen.

Den forbudte skogen utfordrer museets presentasjon av Halvdan Hafstens samling. Vi beveger oss inn i et større landskap hvor museets nøytrale, hvite vegger gradvis blir transformert. I stedet for å henge bildene side om side med forklarende tekster som museet ofte gjør, inviteres vi med inn i et univers mellom søvn og våken tilstand. Utstillingen går i dialog med gallerirommets sci-fi-aktig arkitektur; inngangspartiet formet som en glasskuppel og museets store utstillingsrom avsondret fra dagslys med sine marmorgulv og ufo-aktige lysbokser. Med søvngjengerens blikk blir vi tatt med på en reise hvor relasjonen mellom tid og rom, inne og ute har forskjøvet seg.