Forgreininger

Ingen kunstverk eksisterer helt uavhengig av andre kunstneres arbeider. Ofte er det naturlig å sammenlikne kunstnere som arbeidet nær hverandre i tid eller med sammenfallende problemstillinger. 

Lars Hertervig og Mattias Härenstam representerer ulike historiske perioder, ulike materialvalg og tilnærminger til den kunstneriske prosessen. Likevel eksisterer det visuelle og tematiske forbindelseslinjer mellom disse to kunstnerskapene som gjør møtet mellom deres kunstverk til et interessant utgangspunkt for en utstilling.

Lars Hertervig (1830-1902) har siden jubileumsutstillingen i Frognerparken i 1914 hatt en sentral posisjon i norsk kunsthistorie. Hans vakre og fortettede malerier og papirarbeider har engasjert et stort publikum. Bildene hans varierer mellom landskapsbilder og figurscener, men hovedtyngden av hans produksjon er skildringer av uberørt natur i Ryfylke. Og mens de tidlige komposisjonene er helt i tråd med tidens nasjonalromantiske billedsyn, etablerte han etter hvert sin helt egne koloritt og maleriske utførelse som gir bildene et tidløst og personlig uttrykk.

Temaene som berøres i Hertervigs bilder er ofte relatert til en opplevelse av krefter i naturen. De store trærne med sine krokete greiner ruver mektige over de ørsmå menneskene som beveger seg gjennom et urskoglikende landskap i det kjente maleriet Furutrær (1865). Flere ganger maler han disse tilsynelatende forhistoriske landskapene, som på tross av sin tydelige geografiske tilknytning også oppleves som voldsomme og foruroligende skildringer av fortidige landskap.

Mattias Härenstam (f. 1971) har bakgrunn som videokunstner, men har i senere tid arbeidet med skulpturer i tre og stein. Felles for disse nyere arbeidene er en utforskning av materialenes muligheter og en sterk interesse for den håndverksmessige bearbeidelsen. Samtidig kan figurative detaljer som menneskelige innvoller, flekkende tenner eller ensomme hytter fremkalle et sterkt ubehag. Det er som om Härenstam skjærer seg ned under barken på treet og inn i sprekkene i steinen og maner frem sannheter som vi helst ikke vil se.

Sammenstillingen av disse to kunstnernes arbeider handler også om forholdet mellom den malte tredimensjonaliteten i Hertervigs malerier og opplevelsen av Härenstams tredimensjonale skulpturer. Häremstams skultur En etterglemt (2016) kan med sin komplekse greinstruktur og lutete fremtoning minne om flere av trærne vi finne i Hertervigs bilder. Møtet mellom skulptur og maleri bringer oss på mange måter enda tettere inn i Hertervigs billedverden. De store gestene i Härenstams tredimensjonale arbeider åpner for en nærlesning av detaljene i Hertervigs malte univers.

 Utstillingen er kuratert av Inger M. L. Gudmundson og Hanne Beate Ueland i samarbeid med ansvarlig for formidlingsprogrammet Elin Lillebråten.