Olaf Lange (1875 - 1965)
Makt og mytologier
Olaf Langes fargeraderinger lyser med sine slående estetiske kvaliteter. Denne vakre og teknisk brilliante kunsten, ble møtt med begeistring av kritikere i Europa og USA for over hundre år siden. I et formspråk inspirert av jugendstil og symbolisme, byr bildene på fantastiske fortellinger om makt og begjær, skjønnhet og forfall, tro og kjærlighet.
Lange vokste opp i Stavanger og fikk tidlig kulturelle impulser fra kusinen Frida Hansen og tremenningen Kitty Kielland. Han søkte til Paris og var bosatt i München og Dachau, men vendte hjem igjen i 1943 da han ble utvist fra Tyskland. Da hadde han lagt bak seg en internasjonal karriere. Til tross for utmerkelser og medaljer i utlandet, forble Lange et ubeskrevet blad i norsk kunsthistorie. Hans kontinentale stil passet dårlig inn i det norske kunstlivet der de såkalte Matisse-elvene fikk mest oppmerksomhet. Lange er et sjeldent eksempel på en internasjonal symbolist og jugendstilkunstner fra tiden rundt år 1900.
Kjernen i utstillingen er ni fargeraderinger samt unike prøvetrykk, som ble stilt ut i sin samtid. Motivene viser for eksempel havvekster, sommerfugler og ulike, ofte tvetydige kvinnefremstillinger: femme fatale, sterke kvinner, maktsyke kvinner og kvinnelige martyrer. De litterære motivene er hentet fra Gustave Flauberts litteratur, Bibelen og indiske sagn. Deler av Langes kunst gikk dessverre tapt under 1. og 2. verdenskrig. Utstillingen viser utvalgte verk fra hele kunstnerskapet og løfter frem Langes rolle som skribent fra mellomkrigstidens Tyskland. For å antyde en historisk og tematisk sammenheng, er det tatt med arbeider av Max Klinger, Hokusai og Edvard Munch.
Olaf Lange debuterte i 1898 på Høstutstillingen i Oslo. Internasjonalt stilte han bl.a. ut på Venezia-biennalen, Parisersalongen, München Secession og på utstillinger i Roma, Brighton, Bremen, Dresden, Stuttgart, Leipzig og Dachau. På Panama-Pacific International Exposition i San Francisco i 1915 ble Olaf Lange tildelt æresmedaljen i grafikk.
Utstillingskatalogen inneholder artikler av kunsthistorikerne Marit Ingeborg Lange, Knut Ljøgodt, Arnhild Sunnanå, Inger M. L. Gudmundson og tidligere sjefredaktør i Stavanger Aftenblad, Tom Hetland.