Taktskifte

Fra midten av 1800-tallet var kunsten, naturen og samfunnet preget av endringer. Landskapsmaleriene viser gammelskog, tømmervirke, myrer, jordbruk, urbanisering og områder for kontemplasjon. Interiørene og portrettene utvikler seg fra historiske sjangermalerier til samtidsbilder. Malemåten endrer seg også i takt med tidens stiluttrykk.

 

I utstillingen med verk fra museets eldste malerisamling er kunstnerskapene til Lars Hertervig og Kitty Kielland rikt representert, også gjennom sjenerøse langtidsutlån. 

 

Enerommet

I et eget rom, kalt Enerommet, vises Harriet Backers maleri Andante (1881). Daglig flyter mye visuell informasjon forbi øynene våre. I Enerommet kan man senke pulsen og bruke tid på dette ene bildet. Ordet «andante» er en benevnelse i musikken som betyr at et stykke skal spilles i et rolig, gående tempo. Maleriet Andante fremstiller et historisk interiør med møbler, kunst, tekstiler og instrumenter i hotell Cluny i Paris (nå Cluny-museet). En kvinne i rosa silkekjole fra napoleonstiden spiller flygel, i portieren til venstre avbildes en mann som danser, og i høyre hjørne står en harpe. Bildet er et såkalt sjangermaleri der kvinnen er tenkt som en personifisering av musikken.

 

I rommet ved siden av Andante vises malerier med mennesker i konsentrasjon og kontemplasjon. De leser, syr, tegner, sanker i skogen, graver i jorden eller arbeider på stranden. To av maleriene er folketomme: et vidstrakt landskap i solnedgang og et sakristi der presten har kledd seg om. 

 

Lesende personer finnes i utstilte malerier av Christian Krohg, Hans Heyerdahl og Carl Sundt-Hansen. I løpet av 1800-tallet økte både leseferdighetene i befolkningen og tilgangen til litteratur. Dette skjedde i tråd med utbygging av skolevesenet, språkreformer, folkeopplysning, demokratisering og likestilling. Tidligere var lesingen knyttet mest til Bibelen, men fra 1880-årene fikk den moderne romanen, avisene og tidsskriftene betydelig innflytelse i samfunnet.

 

Urskog og tømmerfløting

Urskog og trær i ulike livsstadier er ofte motiv i europeiske landskapsmalerier fra første halvdel av 1800-tallet. Et dødt tre ble gjerne plassert ved siden av et levende, både som bilde på naturens egen syklus og som metafor for menneskenes liv og forgjengelighet. En slik fremstilling av trær er synlig i utstilte verk av Lars Hertervig og Hans Gude. På slutten av 1800-tallet var skogsindustrien en av Norges viktigste næringer. I maleriene ses ofte viltvoksende skog sammen med trelastvirke. I de utstilte landskapene av J.C. Dahl og Morten Müller er sagbruk og tømmerfløting fremtredende. Også i Lars Hertervigs Den gamle broen fremstilles drivende tømmer i fossen, men mer iøynefallende er broen, det forlatte huset og kampesteinene.

 

Hans Gude og istidteorien

Landskapsmaleren Hans Gude var en innflytelsesrik akademiprofessor for norske og internasjonale kunstnere i Tyskland. I 1852—53 underviste han Lars Hertervig i Düsseldorf, og i 1872—75 var han Kitty Kiellands lærer i Karlsruhe. Gude lærte elevene å observere naturen, gjøre skisser i friluft, og deretter komponere ferdige landskapsmalerier i atelieret. Det internasjonale miljøet Gude virket i, var opptatt av evolusjonsteori og vitenskaper som meteorologi, botanikk og geologi. Mange av kampesteinene i maleriene kan ses i lys av den nye istidteorien, som forklarte at steinene var formet og flyttet på av isbreene. Teorien ble lansert av Jens Esmark rundt 1820, men fikk for alvor fotfeste i Skandinavia i 1876 da Gudes svoger, Theodor Kjerulf, publiserte boken Istiden. I Hertervigs kunst og spesielt i Kiellands tidligere arbeider er kampesteinene sentrale elementer i landskapet. Forholdet mellom kunst og geologi ble også vektlagt i en av de første anmeldelsene av Kiellands kunst i 1875.

 

Lars Hertervig og Kitty Kielland

I samlingsutstillingen vises over 30 oljemalerier av Lars Hertervig (1830—1902) og Kitty Kielland (1843—1914). Begge kunstnerne vokste opp i Stavanger, men med svært forskjellig sosial bakgrunn. Åtte år gammel begynte Hertervig i arbeid ved maler- og møbelverkstedet til kvekerleder Endre Dahl. Hertervig fortsatte på verkstedet da Salve og Peder Aanensen overtok det i 1844. I 1850 finansierte representanter fra borgerskapet Hertervigs kunstutdannelse mot at de fikk overta maleriene. Blant disse var Kitty Kiellands far, Jens Zetlitz Kielland. Hertervigs maleri Sommerlandskap i tordenvær (1856) ble kopiert av Kitty Kielland. Hennes kopi henger i utstillingen.

 

Etter en psykisk krise avbrøt Hertervig utdannelsen i Düsseldorf, og etter innleggelse på Gaustad asyl i 1856—58, mistet han støtten fra borgerskapet. I 1865—67 utførte han malerier på lerret og møbler for Aanensen. Blant sistnevnte finner vi hovedverk som Gamle furutrær og Marine, som skildrer en naturtro og samtidig overjordisk stillhet i urskogen og på fjorden. Produksjonen etter 1868 består av papirarbeider, som er lysømfintlige og derfor ikke utstilt nå.

 

I 1875 flyttet Kitty Kielland fra Karlsruhe til München, og tre år senere bosatte hun seg i Paris. Hun stilte ut på Parisersalongen, de internasjonale kvinneutstillingene, verdensutstillingene og på nordiske utstillinger. Kielland deltok aktivt i kvinnesaksbevegelsen og i debatter om kunst, ytringsfrihet og seksualitet. Om somrene malte hun landskaper fra Bretagne, Østlandet og aller mest fra Jæren. Kielland skildret torvmyrer, lyngheier, strender, åkrer og enger på Jæren fra 1876 til hun ble dement rundt 1910. Hun gikk ikke tett på tidens industrialisering, men konsentrerte seg mest om det tradisjonsrike jordbruket og utmarksområder.