10 skytyper

En sky er sjelden alene i luften, og det kan være vanskelig å si akkurat hvilken type sky det er. Det finnes likevel ti hovedgrupper med skyer og mange underarter og variasjoner. Skyene klassifiseres etter samme metode som planter og dyr.

Skytypene deles inn etter utseende og høydeplassering i atmosfæren. Meteorologene bruker tre høydenivåer: lavt (0–2 000 meter), middels (2 000–7 000 meter) og høyt (5 000–13 000 meter). I polare og tropiske strøk har nivåene en litt annen inndeling.

Noen skyer opptrer kun i ett høydelag, mens andre kan bevege seg mellom flere høyder. Tordenskyen (cumulonimbus) er den høyeste skyen og kan strekke seg gjennom alle de tre nivåene. På våre breddegrader kan denne skyen bli 14 000 meter høy, og i tropiske strøk 20 000.

Cumulus-skyer dannes like over bakken og stiger når temperaturen øker. På godværsdager løser de seg opp lenger oppe i luften.

Toppen på en cumulus-sky likner på blomkål.

Denne Cumulonimbus-skyen ga en kraftig regnbyge 28. mai 2019. Den ble observert kl. 21.58 fra Vålandi Stavanger mot Tau.

Bølgeskyer, også kalt fluctus og Kelvin-Helmholtz-sky, er svært sjeldne. Vinden former et bølgende mønster på toppen av skyene. Slike mønstre kan forekomme på flere slektstyper: Cumulus, Stratuscumulus, Stratus, Altocumulus og Cirrus. Disse ble observert over Stavanger i november 2018.

På norsk kalles cirrus-skyer for fjærskyer. De befinner seg 6 til 12 km over bakken og består av iskrystaller.