Harald Dal (1902 - 1972)

Harald Dals tidlige kunstnerskap bærer preg av en sterk interesse for norsk folkekunst. Under sin første utdannelse som dekorasjonsmaler hadde han opparbeidet seg en forståelse for tradisjonelle kunstneriske uttrykk. Denne kjennskapen kommer til syne i både motivvalg og fargebruk i maleriene fra denne tiden. Men fra midten av 1930-tallet inntraff et skille i hans kunst. Han arbeidet seg frem til en geometrisk struktur og en egenartet, ofte ganske begrenset koloritt. Komposisjonen og det formale kom til å stå i sentrum for hans arbeid. Dal var også en mye brukt og populær portrettmaler.

«Harald Dal tok jeg opp i samlingen først etter 1945, skjønt jeg hadde forbindelse med ham rett før krigen. Det store «Fjellbygden» kjøpte jeg imidlertid under krigen gjennom kunstkritiker Pola Gauguin. Bildet hang hjemme hos billedhoggeren Nic. Schiøll på Smestad, og jeg husker at Gauguin, Bjarne Engebret og jeg var der oppe og så på det. Jeg likte bildet og overtok det med det samme.» (Halvdan Hafsten)

Fjellbygden, 1939. Dekorativt arbeide til den norske paviljong ved verdensutst. i New York 1939. Innkjøpt gjennom kunstner og kunstkritikeren Pola Gauguin, Oslo.

‘Kunsten uttrykker det skjulte, direkte og det kommende usynlige. For mig gjelder det å organisere en billedflate med malerisk liv. Et bilde skal være like meningsfylt om det står på hode. Jeg snur ofte mine bilder under arbeidet opp-ned og fortsetter å male slik, og det hender at det blir den riktige stillingen. Det jeg alltid er opptatt av er å organisere former og farger og linjer ad bevist vei for å komme fram til det uttrykk som jeg føler bildet må ha. Jeg vil ikke avgrense naturens forskjellige bestanddeler – luft vann berg – men la elementene gripe inn i hverandre.’
(Skrevet av kunstner på oppfordring av Hafsten)

Artikkel og utvalg arkiv
Hanne Beate Ueland, avdelingsdirektør Stavanger kunstmuseum

Foto
Terje Tveit / AmS