29. november: Solidaritetsdag

29. november er FNs internasjonale solidaritetsdag for det palestinske folk. Stavanger kunstmuseum markerer dagen med å heise det palestinske flagget og uttrykke vår solidaritet.

Inne i museet kan du oppleve to kunstverk som på ulike måter tematiserer situasjonen i Palestina.

Jumana Mannas Foragers

Jumana Mannas film Foragers (2002) handler om pågående konflikter knyttet til sankning og naturvern i Palestina og Israel. Den artisjokklignende planten akkoub og urten za’atar (timian) har en naturlig plass i det palestinske kjøkken og det er lange tradisjoner for å sanke disse vekstene i naturen. Israelske naturvernlover har siden 1977 og 2005 forbudt plukking av disse ville plantene, noe som har ført til bøter og rettsaker for hundrevis av palestinere som har brutt lovene på trass eller av ren nødvendighet. For palestinerne blir disse lovene en måte å hindre tilgangen til deres eget land, under påskudd av hensynet til naturvern.

Filmen synliggjør gleden, kunnskapen og identiteten som er knyttet til plantene, og hvordan sankingen blir en motstandshandling for palestinerne. Uten å trekke behovet for naturvern i tvil, reiser filmen spørsmål om hvem bestemmer hva som blir utryddet og hva som får leve videre.  

Michael Rakowitz' I'm good at love, I'm good at hate, it's in between I freeze

Michael Rakowitz er en irakisk-amerikansk kunstner som belyser situasjonen i Israel-Palestina gjennom sin interesse for Leonard Cohens musikk. Kunstverket I’m good at love, I’m good at hate, it’s in between I freeze er en halvtimes lang film og en samling minnegjenstander, som opprinnelig ble laget til en jubileumsutstilling til Leonard Cohens ære i Montreal i 2017. I filmen følger vi en skuespiller som likner på Cohen rundt i Ramallah. Situasjonen henviser til en planlagt Cohen-konsert i Ramallah i 2009, som ble boikottet og senere avlyst. I tre montere finner vi flere gjenstander som også opptrer i filmen. Her er portretter av Rakowitz’ egen arabisk-jødiske familie, Cohens skrivemaskin, foto av Cohen som spiller for israelske soldater, og flere LP-plater, blant annet med den egyptiske musikeren Umm Kulthum, populær i hele Midt-Østen. Vi finner også et par av Cohens diktsamlinger oversatt til farsi. 

Da utstillingen åpnet i Montreal, reagerte Cohens management med å trekke Rakowitz’ rettigheter til å inkludere Cohens musikk i filmen fordi han stiller kritiske spørsmål til Cohen og hans støtte til Israel. Seks år senere bearbeidet Rakowitz og hans med-regissør Robert Chase Heisman filmen med ny musikk av musikeren Bill McKay. Der hvor Cohens musikk tidligere var hørbar i filmen, la de til stemmene til venner i - og av Palestina som forsøker å beskrive hva vi ikke lenger hører.  

Rakowitz tar opp spørsmål rundt kunstnerisk og kulturell boikott. Filmen er en poetisk skildring av en fiktiv hendelse, hvor det markante fraværet av Leonard Cohens musikk gjør oss ekstra lydhøre for spørsmålene Rakowitz stiller.  

Les mer om den internasjonale solidaritetsdagen for det palestiske folk her.