I skyene

Opplev utstillingen I Skyene som 360-video!

Vi er alle omgitt av skyer, både på himmelen over oss og i stadig større grad gjennom lagring av minner og informasjon i "skyen". Utstillingen viser verk fra 1800-tallet og fra vår egen tid. Med ulike tilnærminger til vitenskap og teknologi, tar flere av kunstverkene opp aktuelle temaer i sin samtid. De tematiserer blant annet hvordan skyer kan være bærere av drømmer, frihet, ideer, myter, strukturer, trusler og muligheter.

Fra 1800-tallet viser vi verk av J. C. Dahl, Peder Balke, Knud Baade, Hans Gude, Lars Hertervig, Kitty Kielland, Prins Eugen, Olaf Lange og Anders Beer Wilse. Bortsett fra svenske Prins Eugen er alle kunstnerne norske, men mange av dem bodde og arbeidet i utlandet, først og fremst i Tyskland og Frankrike.

Fra vår egen tid viser vi verk av Per Kleiva (NO), Antony Gormley (UK), Mari Slaattelid (NO), Marte Aas (NO), Torbjørn Rødland (NO), Philip Andrew Lewis (US), Jone Kvie (NO), Tomás Saraceno (AR), Berndnaut Smilde (NL), Cory Arcangel (US), Matt Parker (UK), Sandra Vaka (NO) og Marie-Luce Nadal (FR). I tillegg samarbeider vi med den internasjonale organisasjonen The Cloud Appreciation Society.

SKYENE FÅR NAVN

I 1802 klassifiserte den engelske amatørmeteorologen Luke Howard skyene etter vitenskapelige prinsipper og ga dem latinske navn. Howards system og skytyper brukes fremdeles, men har blitt utvidet fra syv til ti hovedtyper. Howard fant ut at skytypene har ulike høydeplasseringer. Stratus-skyene er nærmest bakken og cirrus-skyene er høyest oppe. Cumulus-skyene, derimot, dannes på bakken og kan bevege seg gjennom alle de tre høydelagene meteorologien anvender. Howard observerte at skydannelsene lot seg påvirke av temperatur og solens plassering på himmelen. Denne nye læren om skyene fikk innvirkning på hvordan flere landskapsmalere arbeidet.

Foto: Oddbjørn Erland Aarstad

Les mer om de 10 skytypene.

Norske J.C. Dahl og engelske John Constable ble svært inspirert av Howard. De malte mangfoldige skystudier. Skyene ble nøye studert, og ofte ble studiene påført dato, klokkeslett og sted for observasjonene. Studiene ble malt som forarbeid til større malerier.

J. C. Dahl "Stormskyer med regn" 06.08.1833. © Nasjonalmuseet

Les mer om kunstnerne J. C Dahl, Peder Balke, Knud Baade, Hans Gude, Kitty Kielland og Prins Eugen.

KONTEMPLASJON OG POESI

Skyene har en sentral rolle i mange religioner og mytologier. I norrøn mytologi var Tor guden for tordenskyen, mens Frigg var kjent for å spinne florlette slørskyer på rokken sin. I kristendommen finnes utallige malerier der engler, helgener, Madonna og treenigheten avbildes med skyer. I 1800-tallets landskapsmaleri er ikke disse figurene til stede på himmelen. Men det betød ikke at de romantiske malerne vendte seg bort fra religionen. De fleste så på naturen som Guds skaperverk. Natur og religion var sånn sett to sider av samme sak. Amatørmeteorologen Luke Howard, som klassifiserte skyene i 1802, var selv kveker.

Også kunstneren Lars Hertervig levde i nær kontakt med kvekermiljøet, men vi vet lite om hans personlige religiøse tanker. Vi vet imidlertid at han lærte å observere og gjengi skyer av læreren sin, Hans Gude, i Düsseldorf og at han gjennom hele sitt kunstnerskap alltid viet himmelen betydelig oppmerksomhet. Etter Lars Hertervig ble utskrevet fra Gaustad Asyl i 1858 levde han i isolasjon fra kunstmiljøet. Det første han gjorde da han kom tilbake til Stavanger, var å tegne og male skyer.

Lars Hertervig "Skystudie" 1858
Skystudiene stammer fra Hertervigs Skissebok I. Skisseboken var i lommeformat på 6 x 11 cm og bestod av 60 blad. Første halvdel av boken var studier av cumulus-skyer i solskinn. Hertervig laget disse vakre og kontemplative studiene i Stavanger 1858.

Foto: Oddbjørn Erland Aarstad

Les mer kom kunstnerne Lars Hertervig, Mari Slaattelid, Barndnaut Smilde og Olaf Lange.

HIMMELRETNINGER

Foto: Oddbjørn Erland Aarstad

Antony Gormleys verk "Broken Column" består av 23 identiske skulpturer, alle med forsiden vendt mot nord. Disse er spredt mellom Stavanger kunstmuseum og Stavanger sentrum. Flere står utendørs og lar seg påvirke av vær og vind. Noen dager står de under regntunge skyer, andre dager under godværsskyer eller under skyfri himmel. Omgivelsene rundt skulpturene bidrar til vår opplevelse av dem. Alle figurene er 1,95 meter høye. De står på hver sin høydeplassering med en figurhøyde mellom seg. Til sammen danner de en imaginær søyle på 44,85 meter. Skulpturen på Fisketorget, som ser rett ut av Vågen, har bestemt retningene til alle de andre skulpturene. Isolert står figuren i dette rommet med ansiktet vendt mot veggen, og for anledningen mot en skystudie av Lars Hertervig. Men i den imaginære søylen er alle ansiktene vendt mot havet. Figuren nederst på søylen er plassert på et skjær utenfor Natvigs Minde. Ved normal vannstand står den med 1,49 meter av kroppen under vann. Vannstanden stiger med flo og store nedbørsmengder. Dersom havnivået stiger, kan hele statuen risikere å bli stående under vann.

Antony Gormley "Broken Column" 2003. Foto: Oddbjørn Erland Aarstad. Fra Domkirkeplassen, Arneageren og Vågen i Stavanger.

Himmelretningene er nord, øst, sør og vest. Ofte kommer lavtrykkene inn fra havet i vest. De fleste skyer driver med vinden, men arter som linse-skyer (lenticularis) står nærmest stille i luften. Vinden i lave luftlag går nødvendigvis ikke i samme retning som vinden i høye luftlag. Derfor kan skyer i ulike luftlag bevege seg i forskjellige retninger. Ved soloppgang i øst og solnedgang i vest er skyhimlene ofte på sitt mest spektakulære. Når solen står på sitt høyeste punkt, skinner den fra sør. Cumulus-skyer blir for eksempel kritthvite når solen skinner direkte på dem.

MENNESKESKAPTE SKYER

Mennesker har bidratt til damp- og røykskyer i ualminnelige tider. Med industrialiseringen og nye transportmidler oppstod enda flere skyer. Forurensende biltrafikk bidrar til smog, mens flytrafikken etterlater kondensstriper på himmelen. Krigsindustrien har stått bak den mest truende av alle skyer: atomsoppen. USA slapp to atombomber over Japan i 1945. Siden den gang har flere nasjoner blitt atommakter, og vi lever i dag med en spent situasjon der noen land avviker nedrustningsavtaler. Ni land har atomvåpen: USA, Russland, Storbritannia, Frankrike, Kina, India, Pakistan, Nord-Korea og Israel.

Anders Beer Wilse
I 1909 åpnet Bergensbanen, med Finse som høyeste punkt. For første gang kunne folk reise sammenhengende med tog mellom Bergen og Kristiania (Oslo). Nå var det ikke lenger tegning og maleri som på best mulig måte kunne dokumentere landskapet. Fotografiet hadde utviklet seg godt nok til å kunne gjengi fart og flyktige elementer. Fotografen Anders Beer Wilse dokumentert den moderne utviklingen med togets roterende plog som skuffet unna snøen, slik at den føyk til værs og blandet seg med damprøyken fra lokomotivet.

Foto: Oddbjørn Erland Aarstad

Marie-Luce Nadal "Make Clouds Cry" 2017
Mennesket setter ikke bare sitt avtrykk på klimaet, men forsøker også å påvirke skyene. Dette er Marie-Luce Nadal opptatt av. Hennes tilnærming er vitenskapelig og følelsesladet. Filmen tar utgangspunkt i en tradisjon fra 1950-tallet med skysåing for å holde haglbyger unna landbruksavlingene i Sør-Frankrike. Samtidig er tilnærmingen metaforisk fordi angrepet mot himmelen skal såre og fremkalle tårer.

Marie-Luce Nadal Make Clouds Cry, 2017 (Still from video)

AEROCENE

Den argentinske kunstneren Tomás Saraceno arbeider for å endre samfunnet i en bærekraftig retning. I 20 år har han arbeidet tett med forskere innen flere felt. Han er opptatt å forstå strukturer i skyer og i edderkoppspinn og å se disse strukturene i sammenheng med jordens økologi, atmosfæren og universet. Saracenos skulpturer er luftige og kan forstås som metafor for nye måter å leve og bevege seg på.

Tomás Saraceno "Biosphere" 2009. Foto: Oddbjørn Erland Aarstad

I 2007 grunnla Saraceno det tverrfaglige fellesskapet Aerocene. De har utviklet såkalte aerosolar sculptures, som er ballonger som svever i luften kun ved hjelp av vind og solenergi. Den største ballongen kan løfte et menneske slik at det kan fly opp i skyene. 28. januar 2020 slo Aerocene sine egne verdensrekorder. På saltsletten Salinas Grandes i Argentina fløy en pilot 272,1 meter høyt, 1,7 kilometer langt og i 1 time og 14 minutter. Det som i dag høres ut som en utopi, kan i fremtiden bli en realitet, mener Saraceno og Aerocene.

Foto av Aerocenes flygning i White Sands New Mexico i 2015.

DIGITALE SKYER

I stadig større grad lever vi livet vårt gjennom sosiale medier og digitale flater. Vi programmerer, kommuniserer og lagrer i «Skyen». Ikonet som brukes for lagring og nedlastning av data er ofte en stilisert cumulus-sky. I virkeligheten svever ikke dataene i atmosfæren, men er lagret på dataservere. Data i Stavanger kommune blir for eksempel lagret i fjellanlegget til NATOs tidligere ammunisjonslager på Rennesøy. Anlegget er på 22 600 kvadratmeter. Datasentre krever plass samt energi til drift og nedkjøling. For tiden debatteres det om bygging av nye datasentre er i konflikt med jordvern. En annen aktuell debatt er det store energiforbruket våre digitale vaner krever.

Videoverk: Matt Parker "The People´s Cloud 2012-2020. Bilder: Sandra Vaka "Clouds" 2020. Foto: Oddbjør Erland Aarstad

Matt Parkers kunstprosjekt "The People’s Cloud" består av seks korte dokumentarfilmer og ett lydverk. Prosjektet undersøker infrastrukturen i «Skyen». Parker intervjuer flere representanter fra dataindustrien i et forsøk på å synliggjøre en abstrakt og konkret infrastruktur som berører hele planeten, men som er vanskelig å forstå.

Sandra Vakas arbeider kobler sammen bilder av fysiske skyer og digitale skyer. Hennes utgangspunkt er foto av skyer i solnedgang. Bildene går gjennom en lengre prosess. Med analogt kamera fotograferer hun bildene på dataskjerm ytterligere én til fem ganger. På skjermen har Vaka sprayet eller malt på vanndråper. Disse opptrer nærmest som et forstørrelsesglass. I denne prosessen omformes motivene slik at de ferdige bildene blir en sammenblanding av damp, vann, lys og piksler. Trykket på aluminiumsplater, bøyd med kroppen, og deretter hengende på veggen eller liggende på gulvet, viser de til forvandlingene skyer gjennomgår, og til filtrene vi ser og tolker verden gjennom.

Cory Arcangel "Super Mario Clouds" 2002
Behovet for å forstå og mestre den digitale teknologien kommer til uttrykk i Cory Arcangels Super Mario Clouds. Ved å hacke og endre kodingen i en kassett med det populære videospillet Super Mario Bros (Nintendo, 1985) fjernet han lyden og alle andre visuelle elementer enn den blå himmelen med de hvite cumulus-skyene. Hva som ved første øyekast kan leses som en nostalgisk gest, eller som en stilisering av den klassiske kunstens skymotiver, kan også forstås som en motstand mot å delta i samtidens lynraske digitale utvikling.